06.12.2010

"Different Gear, Still Speeding"

Beady Eye kunngjorde i dag nyheter om debutalbumet sitt, "Different Gear, Still Speeding". Det slippes allerede 28. februar 2011, nøyaktig 11 år etter Oasis slapp sitt album "Standing On The Shoulder Of Giants"! Ryktene om den framskyndte datoen stemte altså, hvilket betyr at vi slipper å vente helt til sommeren slik Liam hele tiden har antydet.




Albumet inneholder 13 nye låter skrevet av bandet, hvilket betyr at alle låtene sannsynligvis krediteres Gallagher/Archer/Bell som første singelen, "Bring The Light", ble kreditert. Sporlista er som følger:

Four Letter Word
Millionaire
The Roller
Beatles And Stones
Wind Up Dream
Bring The Light
For Anyone
Kill For A Dream
Standing On The Edge Of The Noise
Wigwam
Three Ring Circus
The Beat Goes On
The Morning Son

Den låttittelen som vakte mest interesse for min del, er "Beatles And Stones".

Ellers synes jeg "The Roller" høres kjent ut fra Oasis-dagene. Jeg mener det ble nevnt en låt med den tittelen i forbindelse med et eller annet album, men som aldri så dagens lys. Anyone?

En annen tittel som er kjent for Oasis-fansen, er "Standing On The Edge Of The Noise" som var tittelen på det TV-sendte utdraget av en intimkonsert Oasis holdt 14. august 2008 i Black Island Studios utenfor London. Om Liam & co. er klar over dette, vites ikke. Mest sannsynlig er det bare en tilfeldighet, men det må jo nevnes!

Albumet er forøvrig spilt inn i RAK Studios i London i høst og er produsert av Steve Lillywhite.

26.11.2010

#2428

Nei, det er ikke mitt nye agentnummer, men nummert på mitt eksemplar av Beady Eye's første singel!

Bring The Light kom i posten i går og ga meg masse interessant informasjon jeg har lurt på, og som jeg tenkte jeg kunne dele med dere her.

Forsiden er den samme som det som først ble annonsert på recordstore (men som kjapt ble fjernet igjen), og ser altså slik ut:





Katalognummeret er det man ser på bildet, EYE1.

A-siden, Bring The Light, er skrevet av Gallagher/Archer/Bell. That's a first one!
Den er produsert av Beady Eye og Steve Lillywhite og er mikset av Beady Eye og Jonathan Shakhovskoy (han har tidligere jobbet med artister som Stereophonics, U2, Shirley Bassey, James, Crowded House, BB King, Rod Stewart og Eric Clapton). Shakhovskoy har også vært lydtekniker.

B-siden, Sons Of The Stage, er en coverlåt av den først-Sheffield-så-Manchester-baserte gruppa World Of Twist og er skrevet av Ogden/King. Låta er produsert og mikset av Beady Eye sjøl.

Forsidebildet på plata er tatt av Steve Gullick. Han er en meget erfaren fotograf som på 90-tallet jobbet for blant andre NME og Melody Maker, og som i dag blir hyret inn av plateselskaper for å ta bilder av artister til platecover og PR-bruk. Han har blant annet fotografert Kurt Cobain, Richard Hawley, The White Stripes, The Prodigy, Evan Dando, Devendra Banhart, Neil Young og Isobell Campbell.

Designet på coveret er gjort av House@INTRO, som også designet coveret til Oasis' Dig Out Your Soul.

Har du enda ikke hørt singelen? Sjekk videoene nedenfor!


BEADY EYE - BRING THE LIGHT




BEADY EYE - SONS OF THE STAGE (World Of Twist cover)


WORLD OF TWIST - SONS OF THE STAGE (originalen)

16.11.2010

(What's the story) Liam tvitrer?

For første gang siden 18. juni tvitrer Liam på sin Twitterkonto. Og det er en litt mystisk beskjed han kommer med...

"Get you get me im standing on the edge of the noise LG".

Er det utdrag fra en sangtekst? Hint om neste singel? Kommer det en til før jul? Liam, c'mon!




http://twitter.com/liamgallagher

Bring The Light musikkvideo

!!OPPDATERT!!
Musikkvideoen til "Bring The Light" med Beady Eye er nå ute! En klassisk performancevideo, med kvinnelige dansere og backup-sangere.

Beady Eye stiller med følgende line-up: Liam på vokal, Gem og Andy på gitar, Chris på trommer, Jeff Wootton på bass og Matt Jones på piano. De to sistnevnte blir å se på scenen sammen med Beady Eye, men er ikke offisielle medlemmer av bandet (slik som Zak Starkey, Chris Sharrock og Jay Darlington var i Oasis). Jeg finner ikke så mye informasjon om Matt Jones på internett, men kan det være den samme Matt Jones som spilte keyboard i Ultrasound? Noen som vet?

Videoen er regissert av Charlie Lightening. Han er fra Manchester og har sitt eget produksjonselskap kalt Lightening Productions. De spesialiserer seg dokumentarer, musikkvideoer og reklamer. Lightening har laget dokumentarer om artister som Jamiroquai, Robbie Williams og Kasabian. For sistnevnte intervjuet han blant andre Noel Gallagher. Det står også på MySpace-siden deres at de har (hatt) Oasis som klient, men jeg finner ikke informasjon på hva de eventuelt har gjort for Oasis. Noen som vet?

Faktisk minner denne videoen meg om Oasis' The Hindu Times, bare i farger. Hva synes dere?






OASIS - THE HINDU TIMES

10.11.2010

Bring The Light i boks!

Etter utallige forsøk har jeg endelig kommet igjennom på beadyeyestore og har sikret meg et eksemplar av "Bring The Light" på 7"!

Jeg har også lastet ned låta gratis fra beadyeyemusic og har nå lyttet på den et par ganger. Jeg skal ikke komme med noen dyptgående analyse av låta - jeg vil bare oppfordre dere til å sjekke den ut selv! Det jeg kan si er at riffet fra teaservideoen på 22 sekunder, er IKKE en del av "Bring The Light". Singelen er langt friskere og raskere, og stikkord er Jerry Lee Lewis og kordamer! Låta har også en energi sist hørt i Oasis' "The Shock Of The Lightning".

Nå er det bare å vente i spenning på vinylsingelen og b-siden "Sons Of Stage".

Mine forventninger til Beady Eye ble ikke mindre etter å ha hørt Bring The Light- tvert om. Bring (on) the rest!

For å høre låta, gå til Beady Eye : Official Website : News

Det loves også mange spennende annonseringer i ukene fremover, så følg med!

09.11.2010

Bring The Light som gratis nedlasting!

Her går det unna! Beady Eye melder nå på sin hjemmeside (beadyeyemusic.co.uk) at "Bring The Light" blir gjort tilgjenglig for gratis nedlasting fra i morgen, onsdag 10.11., kl 11 norsk tid (10 AM GMT)! Du verden!

Ikke nok med det; en "strictly limited" 7" vinylsingel med tidligere nevnte "Sons Of Stage" på b-siden, vil være mulig å forhåndsbestille fra og med i morgen kl 11 norsk tid. Den vil kun være tilgjenglig via nettsiden til Beady Eye.

Man kan også lese at "Bring The Light" vil være første låt man får høre fra det kommende albumet. Da har vi i hvert fall fått bekreftet én tittel fra neste års debutplate!

Det ble også lagt ut to nye bandbilder på Beady Eye sin hjemmeside i dag:









Følg med på beadyeyemusic.co.uk (og her!) for mer spennende nyheter i fremtiden!!

07.11.2010

Nytt om Beady Eye

!!UPDATE 2!! Platekompaniet.no sier i en mail til meg at de har fått slippdatoen for den digitale singelen direkte fra plateselskapet. Siden det bare er en uke unna, så håper jeg det betyr at det ikke blir noen endringer!

!!UPDATE!! I følge platekompaniet.no slippes "Bring The Light" digitalt allerede 15. november! Om dette stemmer så er det en god nyhet, men jeg har ikke funnet noen andre som kan bekrefte dette (verken beadyeyemusic eller andre forhandlere, f.eks. iTunes). Platekompaniet.no skriver også at låten er 3:42 lang og utgis på Vital. Copyright tilhører Beady Eye Records ltd. Ingen ekstraspor står oppført på denne digitale singelen. Forhåpentligvis og sannsynligvis slippes den også i fysisk format senere. Jeg vet ikke om jeg kommer til å holde pusten frem til 15. november, men jeg skal i hvert fall krysse fingre og tær! Følg med på bloggen min for oppdateringer**


Fredag 5. november var det nok en del Oasis- og Beady Eye-fans som satt kaffen i vrangstrupen. Personlig hadde jeg gitt opp håpet om en ny Beady Eye-singel i år (Liam har hele tiden sagt oktober), men fredag dukket det altså opp noe interessant. I følge en testmal på recordstore.co.uk kommer Beady Eye's første singel 22. november, og heter "Bring The Light"! Nå ble riktig nok denne testmalen/linken fjernet raskt, men det blir uansett gjenstand for spekulasjon. Stemmer dette overhode? De kan da ikke bare ta det ut fra luften? Sitter den en fanboy i nettredaksjonen til recordstore og drømmer seg bort? La oss ikke håpe det. La oss håpe de er inne på noe...



COVER ART?

Det vi kunne hente av informasjon fra denne testmalen før den forduftet er mulige låttitler og et mulig coverbilde. La oss starte med sistnevnte.

Skal vi tro recordstore ser coverbildet til den første singelen slik ut:



Hvis dette er det riktige coverbildet så skal i hvert fall ikke jeg klage. Dette ser riktig så flott ut, og ikke minst svært retropreget. Det eneste som mangler er at det står "mono" i høyre hjørnet. Utformingen med hvit bord øverst med plateselskapets logo på (som visstnok, og interessant nok, er Beady Eye Records) og bandnavnet er slik det veldig ofte var tidlig på 60-tallet. Det var også notert om det var i stereo eller mono. Selve skrifttypen som er valgt for bandnavnet er også veldig retroaktig.

Hvis vi beveger oss ned til bildet, så bringer også det tankene tilbake til tidlig på 1960-tallet og noen av Liam & co sine helter. Først og fremst The Beatles, men også for eksempel The Who. Frem til 1965 var det vanlig at artistene poserte ved å se inn i kamera enten rett mot, ovenfra og ned eller nedenfra og opp. The Beatles brøt denne tradisjonen med Revolver i 1966, men frem til da var det altså ganske standard. Forsiden på "Bring The Light" ga meg umiddelbart assosiasjoner til The Beatles, og da spesielt to bilder. Det første er på baksiden av "Beatles For Sale" LPen og ser slik ut:




Coverbildet til "Bring The Light" kan også tolkes som en parodi på frontcoveret til "Please Please Me", hvor The Beatles står i en trappeoppgang og ser ned mot kamera:



Jeg nevnte også The Who som mulig inspirasjon. Se på dette frontbildet fra "My Generation" (1964):



Det gjenstår altså å se om dette er det endlige coverbildet til Beady Eye sin debutsingel, men personlig håper jeg det og at de også i fremtiden kjører en liknende retroaktig stil.


FØRSTE LYDKLIPP!

Fredag ble også den nye nettsiden til Beady Eye lansert. Den nye nettadressen er beadyeyemusic.co.uk (skriver man .com slik den opprinnelig var, så blir man omdirigert til .co.uk). I den forbindelse kunne man også for første gang få et lite inntrykk av hva vi har å vente musikalsk! På forsiden ligger det nemlig en videosnutt på 22 sekunder med lyd! Det man hører er sannsynligvis deler av introen på "Bring The Light" (b-siden skal i følge recordstore hete "Sons Of Stage"). Det er begrenset hva man får ut av 22 sekunder, men jeg synes det virker brukbart. Det starter med fullt band, men går raskt over i kun elektrisk gitar som spiller et enkelt riff som gjentar seg resten av klippet. Etter fire takter kommer en stortromme som markerer slagene (slik som i "Cigarettes And Alcohol", uten sammenlikning forøvrig). That's it. Ikke så mye å skrive hjem om foreløpig, altså.

I videoen kan man se Andy, Liam, Gem og Chris i hvert sitt "vindu" i sakte film mens de spiller i studio. Det mest interessante her er at Andy er utstyrt med gitar og både Gem og Andy har mikrofon. Man kan også skimte livebassist Jeff Wootton i bakgrunnen (i vinduet til Chris). Dessuten ser Liam fortsatt meget stilig ut i Clint Eastwood-hatten sin (sannsynligvis samme som han bruker i videoen til "I'm Outta Time"). Ca 15 sekunder inn i videosnutten kommer det som er logoen til Beady Eye.





Det har gått rykter om at Beady Eye var i London 27. oktober for å spille inn musikkvideoen til sin første singel. Om det vi ser i denne videoen er hentet fra musikkvideoen vites ikke. Musikkvideoen skal være regissert av Richard Ayoade som tidligere har jobbet med Kasabian og Arctic Monkeys. Ryktene får hjelp av Jeff Wootton på hans Twitterkonto; "flying to LA to rejoin @gorillazband after Beady Eye stuff". Danseren Georgia Amodu har også kommet med små hint på sin Twitterkonto.

Man har nå også muligheten til å registrere en miniprofil på hjemmesiden til Beady Eye. Det er også opprettet et "community" og et forum for fansen i tillegg til de to pressebildene vi har fått av gruppen hittil. Siden kommer garantert til å oppdateres i nærmeste fremtid, og da forhåpentligvis med en bekreftelse på det som er bandets første singel og releasedato. Jeg gleder meg!

www.beadyeyemusic.co.uk

13.07.2010

Nytt om Beady Eye

Live4ever.uk.com kunne i dag [13.07.2010] rapportere fra et møte med Andy hvor han bekreftet følgende ting:

*den kommende plata (satt til utgivelse sommeren 2011) er ferdig innspilt og skal mikses neste uke. Dette bekrefter også produsent Steve Lillywhite på sin Twitter-konto.

*2 eller 3 singler skal komme før plata kommer ut.

*de opptrer ikke live før plata er sluppet fordi de ikke vil spille masse låter ingen har hørt før (kan forsåvidt se den; Noel angrer den dag i dag at Glasto 95-konserten hadde for mange nye låter i set lista).

*Liam har skrevet 5, Andy og Gem 3-4 hver (han snakker heldigvis bare om de som skal på plata; ellers blir det tynt med b-sider).

*låtene på plata er en blanding av låter de har hatt liggende og har jobbet med de siste åra (i Oasis) og nyskrevne låter.

*Liam synger på alle låtene; Gem og Andy korer.

*Musikken beskrives som "pure pop music, but rock 'n' roll at the same time".

*Andy ser allerede fram til neste skive: "[...] we’ve got loads of songs".

Beady Eye har også opprettet en Facebook-gruppe: http://www.facebook.com/BeadyEyeOfficial.

Besøk også den offisielle nettsiden deres, http://www.beadyeyemusic.com/, hvor du kan melde deg på det offisielle nyhetsbrevet.


THE OASIS DAILY KOMMER TILBAKE MED MER!

02.06.2010

Ny utgivelse: TIME FLIES... 1994-2009 (Release 14.06.2010)

Da var eksamen unnagjort og det er på tide å skrive litt gøy igjen!

Om snaue to uker, 14. juni, kommer Oasis sin første greatest hits-plate (nei, Stop The Clocks var en best of!). Den har fått tittelen Time Flies... 1994-2009 og er en dobbel samleplate som består av alle 27 singler Oasis har utgitt i den nevnte perioden. I tillegg kommer den i opptil flere alternative utgaver. I dette blogginnlegget vil jeg kommentere nærmere tittelen på utgivelsen, cover art, innholdet og hva jeg føler mangler her pluss kanskje litt til. Vel bekomme!



*Oasis anno 2000 sitter og snakker om hvordan tida flyr når man er i band. Selv om Gem og Andy ikke hadde vært med i bandet så lenge, skulle de også få erfare hvordan tida flyr når man har det gøy.


TITTEL

Samlingen har altså fått den utrolig kjipe tittelen TIME FLIES(!). Utgivelsen ble annonsert 1. april og jeg håpet i det minste at tittelen skulle være en spøk. Maken til dårlig tittel har jeg ikke opplevd før i mine dager som Oasis-fan. Jeg har alltid likt platetittelene til Oasis (selv om den vurderte tittelen B-side Ourselves hadde vært en kulere tittel på b-sidesamleren The Masterplan fra 1998), og har fortsatt ikke kommet over dette banale navnet eller blitt vant til det. Time Flies. Time Flies. Time Flies. Nei. Det hjelper ikke å skrive det flere ganger; det høres like banalt ut hver gang. Time Flies. Tida Flyr. Title Sucks.



*Noel: jeg visste vi ikke skulle sniffa lim før vi bestemte navnet på plata!


Hva skjedde egentlig? Var Noel dritings? Hadde han sniffa lim? Var Liam høy på sopp? Hvem ga egentlig det endelige grønne lyset for denne tittelen? Hacka noen seg inn på systemet i Big Brother Recordings og endret tittelen uten at noen merket det før det var for sent? Jeg vet ikke. Noe MÅ de ha tatt som svekket dømmekraften deres den dagen. Det eneste jeg vet er at det er en utrolig dårlig tittel! Javel, mulig Noel og Liam synes tida har flydd forbi de årene de har vært i band sammen, men jeg hadde forventet en litt mer clever tittel når Liam nevnte i et intervju i vinter at det skulle komme en Oasis singles collection til sommeren. Desverre var Stop The Clocks-tittelen allerede tatt. Dét synes jeg er en perfekt tittel på en retrospektiv plate!


COVER ART



Hvis man kan overse den svake tittelen på plata, så synes jeg coveret på plata er fint. Bildet er tatt fra scenen på en av konsertene til Oasis i Knebworth Park 10. og 11. august 1996 og viser folkehavet med det som ser ut som en deilig sommerhimmel over seg. Det er lyst, har flotte farger og har den klassiske Oasis-logoen fra 1994-1997.

Noen mener sikkert at et slikt bilde burde spares til Knebworth-konsertene skal gis ut (noe jeg og sikkert mange med meg fortsatt håper på!), men de tok sikkert flere bilder de dagene som kan brukes til en eventuell utgivelse av de legendariske konsertene. Med tanke på Oasis sine mange besetninger opp gjennom årene så kunne de ikke hatt bilde av bare én besetning, og bilde av bare Noel og Liam hadde vært feil det óg. Så jeg synes de har løst det på en god måte; uten å inkludere bandmedlemmene på coveret har de likevel klart å skape et coverbilde som minner om et klassisk Oasis-cover! Med det mener jeg et coverbilde som er tatt uten å ha blitt redigert og fiksa på etterpå. Det som var der da er hva du ser på bildet. Se på coverene fra perioden 1994-1998 og sammenlikn med de som kom etterpå, så skjønner du forskjellen.

En egenprodusert idé jeg har til et alternativt cover ville vært et Sgt. Pepper's-aktig bilde med alle de involverte med på bildet! Se for deg platecoveret til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Deretter ser du for deg Noel, Liam, Gem og Andy i front der som 1967-Beatles står. Foran seg har de en stortromme med "Oasis - Rock 'n' roll, pop 'n' soul"-logoen på (vet ikke om noen husker den, men Zak brukte den i musikkvideoen til Lyla i 2005, se nedenfor*), og OASIS skrevet i rød, hvite og blå nelliker (samme type blomst som er brukt på coveret til Don't Look Back In Anger) i et blomsterbed foran dem. Til venstre for de fire "nåværende" medlemmene av Oasis står de tidligere medlemmene Bonehead, Guigsy, McCarroll og White (bare de offisielle) og i høyre bildekant ligger en dukke med en eller annen Blur-referanse (f.eks. "Better than Blur any day") skrevet på seg. I folkemengden bak bandet kan man se folk som Alan McGee, Marcus Russell, Mark Coyle, Owen Morris, Anjali Dutt, Brian Cannon, Michael Spencer Jones, Johnny Hopkins, Emma Greengrass, Maggie Mouzakitis, Tim & Chris Abbot, Jason Rhodes, Phil Smith, Mike Rowe, Mark Feltham, Jill Furmanovsky, Anita Heryet, Terry O'Neill, Nick Ingman, Mike Marsh, Mark Stent, Paul Stacey, Jan Kybert, Andrew MacPherson, Simon Halfon, Dick Carruthers, Paul Walton, Will Malone, Dave Sardy, Martin Duffy, Lenny Castro, Peter Blake, Ryan Castle, Julian House, Mark Szaszy, Baillie Walsh, Paolo Hewitt, Scott Mcleod, Zak Starkey, Chris Sharrock, Jay Darlington, Zeb Jameson, Johnny Marr, Paul Weller, Johnny Depp og Chris og Tony Griffith... Med andre ord, folk som i større eller langt mindre grad har arbeidet med Oasis og vært en del av teamet opp gjennom årene. De hadde ikke trengt å være der alle sammen heller; Oasis kunne bare brukt bilder og pappfigurer slik The Beatles gjorde! Personlig synes jeg dette hadde vært et fantastisk cover! Kanskje jeg skal foreslå det til neste retrospektive utgivelse? :)



*trommeskinnet jeg forestiller meg de kunne brukt på Sgt. Pepper's-coveret sitt.


LÅTUTVALG

Det er egentlig ikke så mye man har å si på låtutvalget til en greatest hits-plate, men jeg vil likevel diskutere visse ting.

1. Rekkefølgen. Noel forsvarer den med at han ønsket det skulle være som en set list til en klassisk gig (jeg skulle likt å se den Oasis-konserten med en slik låtliste), og at det er derfor låtene kommer i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Han sa også at hadde låtene kommet kronologisk ville "all the iconic stuff come in front". Det kan hende, men på den annen side ville en kronologisk rekkefølge tatt lytteren -fansen- med på en reise gjennom Oasis sin karriere og, for å si det litt cheesy, sitt eget liv (også kunne vi sagt etter siste låt: "Jøss, er den ferdig alt? Tida flyr!"). Men vil man absolutt høre låtene i kronologisk rekkefølge er det ikke verre enn at man fikser det selv ved å brenne egne samleplater eller ordner en kronologisk spilleliste på iTunes/iPoden sin!

2. Da låtlisten ble offentliggjort var det en ting til alle stusset på. Hvor er Sunday Morning Call?? Alle singlene var der (inkludert den ellers så oversette She Is Love som var dobbel A-side med Little By Little i 2005), men ikke Sunday Morning Call. Det skulle etterhvert vise seg at den er tatt med som skjult bonusspor på disk 2! Jaha? Hva er vitsen med det da? Et veldig merkelig valg, synes jeg. Jeg er enig med den som sa at skulle de absolutt ha et skjult bonusspor, så hadde det vært mer naturlig med She Is Love. Jeg tror egentlig jeg ikke hadde stusset over at den ikke var med på den offisielle sporlista, jeg hadde sannsynligvis bare tenkt at de hadde valgt å stryke den på grunn av plassmangel. Den var riktignok dobbel A-side som nevnt, men det var Little By Little som fikk all oppmerksomheten den gangen og de færreste husker knapt at de faktisk delte samme siden på vinylplata. Så kunne man heller blitt overrasket når den dukket uannonsert opp på slutten (og deretter irritert seg over at de gjorde det på den måten).

3. Ulempen med greatest hits er at det strengt tatt begrenser låtutvalget til å kun inkludere singler. I Oasis sitt tilfelle er ikke det det verste som kunne ha skjedd, men samtidig gjør det at glimrende albumspor som Turn Up The Sun, Mucky Fingers, Bag It Up, The Turning, Waiting For The Rapture, Born On A Different Cloud, Force Of Nature, Gas Panic!, My Big Mouth og Columbia faller bort. Alle de nevnte er låter som også var utelatt fra Stop The Clocks, som inkluderte albumspor og b-sider i tillegg til enkelte singelspor (3 av de jeg nevnte var ikke med på STC av naturlige årsaker, men jeg håper du forstår poenget). Likevel må jeg innrømme at jeg vil nok foretrekke Time Flies fremfor Stop The Clocks av den enkle grunn at Time Flies har litt jevnere fordeling av perioder låtene er hentet fra. Som fan er jeg også tilhenger av det Oasis har gitt ut ETTER 1997 (desverre, vil jeg si, er det mange fans der ute som overser mye av det som har kommet ut i dette århundret).



*Oasis i gamle dager. Noel og Liam gjesper. Tida flyr kanskje ikke alltid like fort?


B-SIDER?

Oasis har alltid vært et singelband på den måten at b-sidene har stort sett vært utrolig gode og sterke låter, i hvert fall fram til 2005. Etter det har singlene stort sett vært backet av remikser og liveopptak, desverre! Flere av singlene til Oasis inneholder altså sterke b-sider som i enkelte tilfeller er vel så gode som, eller bedre enn, a-siden. Derfor føler jeg det hadde vært på sin plass å inkludere en bonusdisk med de beste b-sidene på. The Masterplan (1998) samlet en del av de beste b-sidene i perioden 1994-1997, men det har kommet mange flotte b-sider siden den gang og det var også noen b-sider som ble utelatt fra The Masterplan som jeg gjerne skulle hatt med her. En slags oppdatert versjon av The Masterplan føler jeg dermed hadde vært på sin plass å ha med her. Mitt forslag/utkast til låtliste er som følger:

01. Acquiesce
02. Underneath The Sky
03. One Way Road
04. (You've Got) The Heart Of A Star
05. Fade Away
06. Round Are Way
07. Cloudburst
08. Listen Up
09. Rockin' Chair
10. Sad Song
11. Pass Me Down The Wine
12. Stay Young
13. Let's All Make Believe
14. The Masterplan
15. (I Got) The Fever
16. The Boy With The Blues

The Swamp Song og I Am The Walrus burde kanskje vært med på grunn av deres betydning for Oasis sine live shows i 1994-1996, men jeg velger Round Are Way og Cloudburst foran dem. Jeg velger også å inkludere The Boy With The Blues fordi jeg mener den fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk i 2008 -og det er en fantastisk låt! Talk Tonight og Half The World Away lot jeg også ligge fordi de allerede er på både TM og STC (ja, jeg vet det også gjelder Acquiesce og The Masterplan, men de MÅ med. De er kanskje de mest ikoniske og klassiske b-sidene til Oasis noensinne). Sad Song var strengt tatt heller ikke b-side, men kommer med av samme grunner som The Boy With The Blues. Dessuten var den jo b-side til Don't Go Away i Japan ;)


KONSERT

Som disk 3 på 4-diskutgaven får vi det som er "the last ever recorded gig with Oasis", nemlig iTunes-konserten fra Roundhouse i London 21. juli 2009.



*Liam hadde snakketøyet i orden på iTunes-konserten. Tida flyr av sånt.


Ikke den mest opplagte konserten å inkludere i en slik utgivelse; Liam var i fyr og flamme den kvelden og det er flere steder i løpet av konserten han ikke synger eller så babler han et eller annet over instrumentalpartiene. Men det faktum at han var supergira (og visstnok pissed off på noen i publikum) førte også til en av de beste -og mest interessante- konsertene fra den siste turnéen. Oasis/Liam har fått litt kritikk fra fansen for å ikke være like "gæerne" på konsertene nå som før, så hans voldsomme humør denne varme sommerkvelden i 2009 fikk tankene tilbake til "det gale 90-tallet" der jeg satt og hørte konserten direkte på nettradio.

Det som blir spennende er å høre hvor mye de har redigert konserten. Har de latt Liam være Liam eller har de klipt og limt slik de gjorde på Familiar To Millions i sin tid? På den konserten, som er fra Wembley Stadium 21. juli 2000 (I was there then), sang ikke Liam siste delen av Wonderwall. Når konserten ble utgitt på CD, så sang han plutselig hele. Jeg håper egentlig ikke de har rørt for mye ved iTunes-konserten, men den er nok noe redigert vil jeg tro. Det som er snickers og twist er at den er redigert på den måten at noen av låtene er fjernet, nemlig Fuckin' In The Bushes, Waiting For The Rapture, My Big Mouth og I Am The Walrus. Ønsker du å høre disse låtene på lovlig vis må du kjøpe deluxeutgaven av Time Flies på iTunes til 129,-. Fem av låtene er forøvrig utgitt tidligere på en eksklusiv iTunes EP som jeg har omtalt tidligere i bloggen min.


Jeg holder denne konserten som en av mine favoritter og synes det derfor er gledelig at den blir utgitt offisielt. Knebworth, Finsbury og de mer ikoniske konsertene kan heller få sine egne utgivelser senere!


VIDEOSAMLINGEN

Til slutt må jeg bare si noen ord om DVDen som følger med Time Flies. Endelig skal vi få en utgivelse som samler alle musikkvideoene til Oasis på ett sted! Tidligere har det bare eksistert bootlegs med videoene samlet i ymse kvalitet.

Noen av videoene er derimot utgitt tidligere, i motsetning til hva som står i pressemeldinga til Time Flies ("Time Flies features all 36 videos ever made (all previously unreleased)"):

*Definitely Maybe-videoene (Rock 'n' Roll Star, Shakermaker, Live Forever UK og US, Supersonic UK og US og Cigarettes And Alcohol) er utgitt på 10-års jubileums-DVDen til Definitely Maybe

*Roll With It og Acquiesce (livevideoen) er utgitt på DVD-utgaven av ...There And Then

*Little By Little (live) er på singelen med samme navn utgitt i Tyskland

*The Importance Of Being Idle og Let There Be Love er utgitt på deres respektive DVD-singler

*The Shock Of The Lightning er utgitt på bonus-DVDen som fulgte med deluxeutgaven av Dig Out Your Soul (den brune gigantboksen)

*Falling Down er utgitt på en special edition dobbel-utgave av FD-singelen i Japan

Så 14 av videoene er faktisk utgitt tidligere (jeg innbiller meg at videoen til Lord, Don't Slow Me Down er på DVDen med samme navn, men den er kanskje ikke det? Den burde vært det!), men det skal uansett bli greit å få alle samlet på ett brett. Jeg synes også det er flott at de har tatt med livevideoene av Little By Little og Gas Panic!. Og ikke minst; det følger med et kommentarspor av Noel og Liam til alle videoene! Dette blir rosinen i pølsa for fansen som har alt fra før!

Men det er faktisk én video som mangler (som jeg vet om). De har jo tatt med de alternativene videoene til Supersonic, Live Forever, Acquiesce og Little By Little, men det finnes faktisk en alternativ versjon til Don't Look Back In Anger også! Ikke så mange er klar over dette, men det finnes en amerikansk edit som er ganske lik den versjonen vi er vant med. Den største forskjellen ligger i måten den er redigert på: hyppig bruk av "split screen" fører til bruk av flere bilder/snutter som ikke brukt i den britiske versjonen. Det er ikke lenge siden jeg så denne videoen for første gang, og jeg synes den burde vært med på Time Flies-DVDen. Utelatelsen av denne videoen er det eneste minuset med denne DVDen. Ellers er det bare plusser!


OASIS - DON'T LOOK BACK IN ANGER (U.S. VERSION)




KONKLUSJON

Da skulle det meste være sagt om denne utgivelsen på forhånd. Selv om jeg har (nesten) alt fra før av, så gleder jeg meg til 14. juni. Jeg vet ikke noe om lyden på denne utgivelsen, men forhåpentligvis er låtene remastret/remikset. Det var tilfelle med Stop The Clocks i 2006, og man kunne høre merkbar forskjell på enkelte låter. Selv synes jeg faktisk at Wonderwall gjorde seg med et ansiktsløft (den akustiske gitaren ble enda renere og enda bedre), for ikke å snakke om Go Let It Out. Standing On The Shoulder Of Giants er så lusent produsert at jeg håper neste Oasis-utgivelse blir en remastret og remikset utgave av den! I mellomtiden får vi kose oss med i hvert fall tre spor fra den plata med bedre lyd.

Når var det Standing... kom ut forresten? Var det i februar 2000??! Du verden. Tida flyr!


PS!
Time Flies kommer ut i følgende formater (hold tunga rett i munnen nå):

*Standardutgave (2CD)
*Spesialutgave (3CD+DVD)
*Vinylboks (5LP)
*Digitalt (3"CD", inkluderer alle 27 singlene pluss hele iTunes-konserten)
*Videogram (1DVD)

Det er også mulig å bestille et sett postkort med alle singelmotivene fra www.oasisinet.com. Forhåndsbestiller du en eller flere av formatene fra den offisielle nettsida til Oasis, så er du automatisk med i trekningen av et eksklusivt album art work signert av Oasis (jeg går utifra det betyr Noel, Liam, Gem og Andy)!

26.04.2010

Liam Gallagher Band

!!!UPDATE!!!
Gruppenavnet er bestemt. Det er i grunn gammelt nytt nå, så jeg velger å hoppe over den obligatoriske drum roll'en og sier BEADY EYE. Én ting er sikkert; du leste det ikke første på theoasisdaily! De har også annonsert at Steve Lillywhite er produsent. Han har tidligere jobbet med blant andre U2, Travis, The Rolling Stones, Morrissey, The La's og Talking Heads (pluss mange fler!). Spennende!


*Det første offisielle bildet av Beady Eye.


Navnet har fått totalslakt av fansen på diverse forum, men personlig er jeg mer likegyldig til navnet og lar heller musikken snakke for dem når den tid kommer (oktober er fortsatt det vi har å forholde oss til)! Et bandnavn er et bandnavn, og når man tenker over det så er det mange idiotiske bandnavn der ute. Problemet er at man er vant med de og tenker ikke over det. Jeg er rimelig sikker på at uansett hva Liam & co. hadde valgt å kalle gruppa si, så hadde fansen vært misfornøyd. Oasis-fansen er ekstremt kritiske og svinger litt for lett med øksa etter min mening. Men det er en diskusjon jeg ikke skal gå inn på nå (jeg er jo tross alt enig med meg selv). (skrevet 2/6-10)








Ikke så mye man vet om Noel og Liams soloprosjekter enda, men noe interessant har dukket opp. Jeg velger å starte med Liam, som vi vet mest om per dags dato.











HVEM
Liam var forholdsvis raskt ute med å avsløre hvem han skal ha med seg videre. Det var i et radiointervju i Italia i forbindelse med promotering for Pretty Green, ikke så lenge etter bruddet med Oasis, nærmere bestemt 13. november. Da ble det kjent at bandet hans kom til å bestå av medlemmene fra Oasis minus Noel. Enkelte medier tolket ”our last drummer” som Zak Starkey siden han spilte på den siste plata til Oasis, men det er nok Chris Sharrock det var snakk om. Noe som også ble bekreftet i et senere intervju.



Gem og Andy er med i Liams nye band, sammen med Chris Sharrock og muligens Jay Darlington.


Det var likevel noe som ikke ”stemte”, siden de nå bare var fire medlemmer. Ryktene begynte raskt å svirre om at Andy skulle gå over til å spille gitar og at en ny bassist ville bli innhentet. Jeg syntes dette hørtes ut som en meget god løsning! Som vanlig når det går masse rykter, så kunne man lese mye rart i mediene.Det rareste ryktet var det News Of The World (bombe!) som kom med: Oasisblogger Louise Davies (fabelaktige stopcryingyourheartout.com) er Liams nye bassist! Dette ble raskt benektet av Davies på bloggen hennes. Så hvem ville den nye bassisten bli, da? Guigsy? Paul McCartney? Krist Novoselic?

25. mars kunne sjølvaste Damon Albarn avsløre i et intervju at Liams nye bassist er Gorillaz’ Jeff Wootton. Dette ble bekreftet av Liam selv to dager senere. Han skal dog ikke spille på kommende studioinnspillinger, kun live. Han er forøvrig 24 år og fra Manchester. En del yngre enn resten av gutta altså, men i hvert fall fra ”riktig” by. Liam brukte forresten alderen til Jeff som et argument for at han ikke ble fast ansatt i gruppa. I det samme intervjuet hvor engasjeringen av Jeff ble bekreftet, sier Liam at han ikke blir fast ansatt fordi han er ung og talentfull og kanskje ikke er klar for å binde seg til ett band. Les det fantastiske intervjuet her: http://www.live4ever.uk.com/2010/03/live4evers-interview-with-rocks-greatest-frontman-liam-gallagher/ og her: http://www.live4ever.uk.com/2010/03/live4evers-interview-with-rocks-greatest-frontman-liam-gallagher-part-ii/.


Jeff Wootton, mest kjent fra Gorillaz, blir Liams nye bassist.

Man skal heller ikke se bort ifra at Jay Darlington blir å finne på scenen sammen med Liam Gallagher Band, men dette er ikke bekreftet så vidt jeg vet.


HVA
Ingen låttitler har blitt avslørt for allmennheten ennå. Det eneste vi vet er at bandet per januar i år hadde 8 sanger klare. Studiotid var booket for tre uker i april med en hittil ukjent produser. Fungerte det bra vil de gå tilbake i studio med den samme produseren i juni for å spille inn og gjøre ferdig resten. Forhåpentligvis har de flere enn de 8 låtene nå, men det har ikke kommet noen rapporter om hvordan arbeidet i studio har gått.

I mai/juni i fjor kunne vi høre deler av en uutgitt låt ved navn Man Of Misery, skrevet av Liam Gallagher, i en promovideo for Pretty Green. Denne låta dukket så opp på YouTube i sin helhet i starten av juni. Låta er en ”stomper” med et som startet med et enkelt bassriff og tromming før gitaren kommer inn etter åtte takter. Liams vokal virker rå og upolert. Hvem som korer i refrenget er usikkert. Enten er det han selv, Gem, Andy eller Noel. Det vites heller ikke hvem som spiller på denne låta eller når den ble spilt inn. Personlig liker jeg denne korte og kule låta, men jeg ville ikke satt mange penger på at den dukker opp på den kommende plata. Jeg synes låta er god nok for en utgivelse, og den hadde passet som b-side på en av singlene, men jeg har en følelse av at Liam ser heller framover enn bakover. Man Of Misery blir nok dermed vraket til fordel for nyere og uhørte låter. Men kanskje den dukker opp som b-side på singel nummer 4? Vi får vente og se...

Liam Gallagher - Man Of Misery.


Musikalsk skal det bli spennende å se (høre) hva vi har i vente. Dette kommer visstnok til å bli mer sofistikert enn Oasis, men hva det vil si gjenstår å se (høre). I et intervju i mars dro Liam fram T-Rex og David Bowie som inspirasjoner for tiden, og sa at det blir en mix av psychedelia og rock ’n’ roll. Og at Andy visstnok tror han er Jimi Hendrix. Spennende! Men så veldig radikalt blir det nok ikke. Jeg er uansett optimist og gleder meg veldig til å høre dette!


NÅR

Liam har tidligere vært veldig klar på at han ønsker å få ut nytt materiale ganske kjapt, aller helst til sommeren, men det blir det altså ikke noe av. Liam sa i flere intervjuer post-Oasis at han syntes det var flaut og svakt av dem at de bare ga ut 7 album på 18 år som gruppe. Der er jeg sterkt enig! Så Liam har hele tiden vært klar på at her skal man få fart på sakene og ikke ta seg 3 års hvilepause mellom albumutgivelsene. Nå kan det derimot se ut som Liam har endret litt på slagplanen. En av grunnene er utgivelsen av singelkolleksjonen til Oasis som kommer i juni (denne skal jeg omtale seinere). Det kan tyde på at Liam kommer til å gjøre litt promoteringsarbeid i forbindelse med den (Pretty Green tror jeg ikke har noe med dette å gjøre, da jeg tror på hans utsagn om at musikken vil alltid komme først).

En annen grunn til utsettelsen er at Liam nå har bestemt seg for at hans nye band skal følge blueprinten til Oasis fra 1994. Liams planer lyder som følger:

“I’d like to have a single out in October, followed by 2 FANTASTIC B-sides and then have Christmas off, put another single out at the end of January, maybe another one in March and then get the album out in June of next year.
I’m certainly not puttin’ the album out first, not in this day and age. It’ll be like what we used to do in the Oasis days - single, two B-sides, single, two B-sides, single, two B-sides, then the album and if that goes, another single, B-side, no remixes, none of that bollocks, brand new fuckin’ songs - Musicians man, we write songs, we don’t fuckin’ mix ‘em up.
So, that’s what we’re gonna be doin’. And when that album’s out, put another single out like what we did with ‘Whatever’… follow the blueprint like how Oasis did it.
You gotta have B-sides man. If you can write one record, you can write another two. Do you know what I mean?”
(live4ever.uk.com)

INGEN remixer! Kun descent b-sider. Jeg håper de følger opp dette og at det ikke bare blir med snakket. Dette låter som musikk i mine ører!

Liam har også sagt at bandet kommer til å holde konserter i 2010. Oktober er nok et hett tips dersom første singel skal gis ut da. Kanskje litt før oktober også.


GRUPPENAVN
Hva de skal kalle seg er foreløpig ukjent. Liam sa i begynnelsen at det godt kunne bli Oasis dersom de ikke fant på noe bedre og utgivelsene nærmet seg, men siden den gang har han vært ganske krass mot navnet Oasis og kalt det et ”shit name”. Så jeg tror nok de finner seg et nytt navn, men hva vites altså ikke.

Jeg kommer til å poste mer om Liam Gallagher Band etterhvert som det kommer mer fram. Jeg garanterer ikke at du vil lese om det her først, men du kommer i hvert fall til å lese om det her!

23.04.2010

Noel Gallagher - Royal Albert Hall - 25.-26.03.2010.

!!!UPDATE!!!
I nyeste utgaven av Q (287, june 2010) står det en 5-siders artikkel om Noels konserter i Royal Albert Hall. Den inneholder mye jeg allerede har nevnt her og den inneholder et par småirriterende faktafeil (perkusjonisten heter Kirkbride, ikke Kilbride og Gem spiller ikke gitar på Good To Be Free! Dessuten mener de Wired Strings bare var essensielle på Whatever... fuck off! De er definitivt med på å gjøre låtene enda bedre, spør du meg).

Men de bringer også ganske interessante nyheter om hva vi KUNNE ha fått de to kveldene. De som har lest bloggen min har kanskje sett jeg etterlyste Mani!? Vel, Q kan avsløre hva som skjedde: opprinnelig hadde Noel tenkt å fremføre en mer rocka konsert med et band bestående av han, Mani, Gem, Jay og Chris Sharrock! Men etter dager med øving ble prosjektet lagt på hylla fordi de (Noel) følte det ikke låt bra nok... Sitat Q: "not because of the personalities involved, but the music was falling between two stools, neither particularly folky and intimate, nor Oasis-heavy". Med bare få dager igjen til konsert ble Gem og Jay spurt om å gjenta bedriftene fra 2007 (sånn bortsett fra at Jay ikke var med i 2007, kjære Q).

Hrmph... Jeg ble litt snurt når jeg leste dette. For å gjenta meg selv i korte ordelag: Årets konserter var i seg selv MEGABRA! MEN, de ble litt for like konsertene fra 2007, så, ja, jeg ble skuffet. Jeg hadde nok ventet litt flere endringer i set lista (jeg tror jeg glemte hvem jeg hadde å gjøre med her) eller, i beste fall, et helt annet type show. Så når jeg da leser hvordan de konsertene KUNNE blitt..... !!! (skrevet 2/6-10).


Jøss, han lever!?

Nå har det gått alt for lang tid siden sist jeg skrev noe her. Igjen. Men dette blir ingen vanlig post som handler om en eller annen Oasis-låt. Jeg tenkte jeg skulle dele mine tanker med dere om hva som har skjedd i Oasis-verden siden sist. Først ut er:

NOEL SOLOKONSERTER, ROYAL ALBERT HALL, MARS 2010.


Den offisielle logoen til Teenage Cancer Trust 2010


1. februar ble det annonsert at Noel Gallagher skulle holde to konserter i Royal Albert Hall i forbindelse med veldedigheten Teenage Cancer Trust. For oss Oasis-fans er denne veldedigheten absolutt ikke noe ukjent; den ble arrangert første gang i 2001 av Roger Daltrey og The Who. Den gangen var det bare The Who som spilte, men til gjengjeld hadde de med seg flere gjesteartister: Eddie Vedder, Bryan Adams, Kelly Jones og Paul Weller for å nevne noen. Og Noel Gallagher. Han deltok på låta Won’t Get Fooled Again (sologitar og backing vocal), og dette skulle bli den første av i alt 7 opptredener Noel Gallagher har gjort for denne veldedigheten så langt, enten som soloartist eller med band. De andre opptredene inkluderer én med Oasis i 2002, én som medlem av en supergruppe bestående av ham selv, Daltrey, bror Liam, Kelly Jones og Paul Weller, og totalt 4 opptredener som soloartist (to i 2007 og to i 2010). Det er Roger Daltrey som står som arrangør for denne veldedigheten, som har vokst fra å være én konsert med The Who i 2001 til en hel uke hver mars måned spekket med konserter og stand-up.

Det kom som en liten overraskelse på meg at det var Noel som opptrådde først offentlig av han og Liam. Jeg var sikker på at Liam kom til å gjøre noe på en scene først og at Noel kom til å gå i hi de neste 3 åra. Jeg er fortsatt rimelig sikker på at Liam kommer til å gi ut nytt materiale først, men man skal tydeligvis ikke føle seg for sikker! Mer om dette senere.

I år som i 2007 ble det annonsert to konserter med Noel Gallagher og jeg var ikke sen med å skaffe meg billett til begge konsertene. Sist fikk jeg med meg bare én konsert; nå skulle jeg på begge!

I tiden fram mot konserten var det mange tanker og spekulasjoner som surret rundt i hodet mitt. Ble det akustisk eller elektrisk? Eller begge deler? Ville det bare bli Noel eller stilte han med band? I så fall, hvem ville han ha med seg? Kom vi til å få servert noen nye låter?

Sistnevnte spørsmål ble raskt avklart. Dette var selvsagt det første Noel ble spurt om av en journalist da konsertene ble annonsert, og Noel svarte klart og tydelig: ”No. Golden oldies only”. Jeg ble egentlig ikke overrasket. Jeg tror ikke Noel gir oss noe nytt live før en soloplate er annonsert og den nærmer seg utgivelse. Det virker også som om dette var hans eneste opptredener innværende år.

Men hvem skulle han spille med da? Jeg avskrev egentlig Gem, siden han er en del av Liams band nå. Derfor tenkte jeg ikke så mye på Andy Bell, Chris Sharrock eller Jay Darlington heller. Paul Weller var nok det heteste tipset. Han har nærmest vært obligatorisk gjest de gangene Noel/Oasis har stått på scenen i forbindelse med TCT. Andre? Tja, Terry Kirkbride på perkusjon virket mest sannsynlig, men jeg håpet selvsagt at Zak Starkey skulle dukke opp også, siden han skulle spille med The Who på samme scene uka etter. Ellers var jeg ganske blank, selv om Kelly Jones og for eksempel John Squire kanskje ikke var fullstendig usannsynlige gjester heller.

Etterhvert som konserten nærmet seg skulle vi få besvart spørsmålet delvis, samt noe som delvis har forblitt en gåte.

19. mars, altså en ukes tid før konsertene, ble det annonsert at Wired Strings skulle spille med Noel, noe de også gjorde i 2007 (Wired Strings annonserte det på sin egen hjemmeside allerede 2. februar, altså dagen etter at Noels konserter ble annonsert, men jeg ble personlig obs på dette da jeg leste annonseringen på www.oasisinet.com 19. mars). Dette så jeg på som veldig positivt siden deres nærvær på scenen var med på å gjøre konserten(e) i 2007 til noe helt spesielt. Samtidig var det nærmest en bekreftelse på at det ble akustisk sett og ikke elektrisk. Dog, muligheten for å få begge deler var fortsatt til stede!


Wired Strings. Offisielt pressebilde hentet fra wiredstings.com. Strykerarrangementene i 2007 og 2010 er laget av gruppens leder, Rosie Danvers.



I samme pressemelding kunne Oasisinet fortelle at Crouch End Festival Choir skulle bli med på scenen også. De har opptrådd med Oasis en gang tidligere; på BBC Electric Proms-konserten i London 26. oktober 2008. Da som nå ble de ledet av David Temple.


Crouch End Festival Choir på scenen med Oasis i 2008. Ryktene skal ha det til at koret skal joine Noel på hans kommende soloplate. Mer om det siden!


Wired Strings OG Crouch End...!? Jeg må innrømme at nå var jeg veldig spent på hva konsertene ville bringe!



Dette bildet ble brukt på Teenage Cancer Trust sine offisielle sider. Kunne jo være et hint om at Noel stilte med elektrisk gitar denne gang?



Dagene fram mot konserten gikk uten at det kom flere annonseringer, men sjølvaste Mani fra The Stone Roses sa i et radiointervju at han skulle spille med Noel på de kommende konsertene i Royal Albert Hall. Så det var han som skulle ta Gems plass! Trodde jeg...


Mani fra Stone Roses. Han sa i et radiointervju at han skulle spille med Noel, men hvor ble han av!?


Da jeg ankom Royal Albert Hall sammen med mine venner torsdag 25. mars var vi rimelig spente på hva vi hadde i vente. Min kjære Linda kunne melde fra Norge at det på TCT sin Twitterside lå bilde av bakhodet til den hemmelige gjesten, uten at hun klarte å gjenkjenne vedkommende. Vi satt pengene våre på Mani.


Men når jeg kom hjem og så bildet, så kunne jeg jo lett se det var Gem. Var han den store overraskelsen? Jaja, jeg ble jo forsåvidt overrasket over at han dukket opp :)


Uansett; det store spørsmålet nå var selvsagt SETLISTA! Hva kom han til å spille denne gang? Ville han klare å overraske oss like mye som sist (Sad Song, Don’t Go Away, There Is A Light That Never Goes Out osv)? Sist var Wired Strings en vel så stor overraskelse som de nevnte låtene, men nå visste vi at de skulle være der. Så nå var det opp til låtvalget alene og overraske oss. Desverre må jeg si jeg ble en smule skuffet...

Altså, konserten var helt fantastisk og totalt sett var kanskje setlista bedre enn sist (4 coverlåter byttet ut med 4 Oasislåter), men jeg må innrømme det ble at antiklimaks da de startet med samme låta som 3 år tidligere! Låt nummer 2 var også identisk. Og låt nummer 3, 4 og 5 var også de samme... Makan! 3 år var gått også får vi samme setlista som sist?? Jeg var en smule forundret og altså skuffet. Såpass ærlig må jeg være.

Men la oss gå tilbake til den første låta, som forøvrig var (It’s Good) To Be Free –tolk det som du vil-, og det øyeblikket Noel med band gikk på scenen. Der var Noel, Terry (egentlig som forventet), Gem(! Han har tydeligvis ikke tatt Liams ”side” fullstendig selv om han er i Liams band) og.... Jay ”The Shroud” Darlington! Wow. Det hadde jeg ikke trodd. Hyggelig at Jesus/George/Lord Of The Rings (stryk det som ikke passer) er med! Da er faktisk 50% av Oasis (anno 2008/9 live) på scenen!


Noel med Wired Strings i bakgrunnen. 26. mars.


De 5 første sangene var altså identiske med konserten i 2007 (eneste nye elementene var altså The Shroud og at CEFC bidro på Cast No Shadow som var låt nummer fire). Men så kom Wired Strings på og det var dags for kveldens første endring i setlista. Don’t Go Away. Jaja. Den ble også spilt sist, men nå var den flyttet lenger opp. Og sånn fortsatte det en stund til. Samme låtene som sist, men en litt annen rekkefølge. Ja, også Jesus og koret da. Men så.... endelig. Som låt nummer 11 fikk vi servert en låt som ikke ble spilt i 2007. Faktisk fikk vi en låt som Oasis ikke har spilt live siden 1995, og knapt nok da. Nemlig Rockin’ Chair! Denne nydelige låta, hentet fra singelen til Roll With It, ble fremført live av Oasis omtrent 3 ganger i 1995 og nå fikk vi den live og akustisk med Noel. Og for en versjon! Noel, i motsetning til sin bror, har fortsatt stemme til å synge denne låta samtidig som Gem bidro med en tøff elektrisk gitarsolo. Nå fikk jeg ”endelig” valuta for pengene! Etter denne kom Slide Away, også nydelig -men ingen ”ny” låt-, før kveldens andre store overraskelse: Digsy’s Dinner!! Denne ble også sist spilt av Oasis i 1995 og jeg hadde for lengst gitt opp å høre denne live. Noel sang den på en litt annerledes måte enn Liam også (hørtes nesten ut som han sang annenstemmen). Gøy!


Setlista med markeringer for kor og strykere.



Nå hadde vi fått to låter som jeg ikke hadde hørt live før (på de konsertene jeg selv har vært på) og jeg var i grunn fornøyd. Det nærmet seg tross alt slutten på konserten og jeg forventet ikke flere overraskelser nå. Men jaggu hadde han ikke et ess til å dra fram... Whatever! Riktignok fikk jeg denne på Wembley i fjor, men denne versjonen var langt bedre. Den gikk i et raskere tempo enn på Wembley og ikke minst: strykere! Koret var der de også, men de var forlengst druknet bort i allsangen fra publikum. Jeg hørte de så vidt på Cast No Shadow, men derfra og ut var de bare statister. Låta ble avsluttet med at Wired Strings og CEFC fortsatte å spille og synge mens resten av bandet gikk av scenen. Noel klappet til publikum og virket fornøyd med sin egen og ikke minst publikums innsats. Etter at bandet hadde gått av fortsatte publikum å synge på noe som hørtes ut som en blanding av Whatever og Octopus’s Garden. Stemningen var elektrisk!



Noel og Gem med Wired Strings i bakgrunnen.



Etter et par minutter kom bandet på igjen og nå fikk vi endelig den låta som jeg følte manglet sist: The Masterplan. Den har riktignok vært fast inventar siden den ble innført på setlista til Oasis i oktober 2005 i Milano, men merkelig nok spilte ikke Noel den i RAH i 2007. Noe jeg og flere bemerket som noe underlig da alt i utgangspunktet lå til rette for det. Men nå var den altså her, og det var bare å bøye seg i støvet.

Avslutningsvis fikk vi Married With Children og Don’t Look Back In Anger. Men ingen Mani. Gem var altså den hemmelige gjesten! Greit nok det, men hvorfor sa Mani på radioen at han skulle spille med Noel? Ble han plutselig syk og kunne ikke stille? Løy han på direktesendt radio? En dårlig spøk? Gåten er fortsatt ubesvart.

På konserten dagen etter fikk vi samme setlista (noe annet hadde vært århundrets overrakselse), så da var det ikke annet enn å lene seg tilbake og nyte. Kan virke som om flere tenkte det samme siden publikum var mer tilbakeholdent enn første kvelden. Heller ikke på denne konserten dukket Mani opp. Rart. Men Roger Daltrey dukket opp, faktisk! Riktignok, eller desverre(?), ikke på scenen sammen med Noel, men han holdt en appell i forkant av konserten. Roger Daltrey, we salute you!


Roger Daltrey gjør en fantastisk jobb med denne veldedigheten og har uttalt han håper Noel og/eller Kelly Jones kan overta den dagen han selv ikke er i stand til å gjøre det selv lenger. Mannen fortjener å bli adlet for den jobben han gjør!


Nå er det kanskje noen av dere (hvis noen i det hele tatt har orka å lese så langt) som sitter med en følelse av at jeg ble skuffet over disse konsertene og tenker at jeg kunne heller ”gitt billettene til meg, din jævla grinebiter”. Vel. Jeg må innrømme, og gjentar gjerne meg selv, ved å si at det ble faktisk et aldri så lite antiklimaks da de startet med de nøyaktig samme 5 låtene som tre år tidligere. De neste 5 fikk vi også i 2007, bare i en annen rekkefølge. Jeg mener; at Oasis er late og kjører samme setlista i løpet av en turné er én ting. Men her har det gått tre år siden sist. Da må det være mulig å komme opp med noe nytt og annerledes? HELDIGVIS dro han fram 4 låter som gjorde at også disse konsertene ble noe spesielt likvel; Rockin’ Chair, Digsy’s Dinner, Whatever og The Masterplan. Isolert sett står konsertene til 6 i terningkast (og vel så det), men jeg føler likevel de ikke helt klarte å overgå den konserten jeg var på i 2007. Overraskelsesmomentene ble ikke like store i år, til tross for de 4 nevnte låtene (hvor strengt tatt bare 2 av dem var noen virkelige overraskelser).

Siden den gang har Noel dukket opp i en reklame for Adidas og han har uttalt i et intervju at han ”kanskje skal skrive en låt neste uke”. Jeg forventer ikke å høre noe nytt materiale fra Noel Gallagher på denne siden av nyttår. Jeg tror heller ikke det blir flere konserter på ham i år. Det ble forresten lagt litt vekt på at disse konsertene var Noels første solokonserter etter Oasis, noe som i og for seg er helt korrekt med tanke på at han ikke lenger er medlem av noe band. Men så lenge setlista besto utelukkende av Oasis-låter, så følte jeg ikke at jeg var på en Noel Gallagher SOLOkonsert. Akkurat dét gleder jeg meg veldig til!


NOEN VIDEOER FRA TEENAGE CANCER TRUST:

Noel og Liam (nei, ikke HAN Liam, men Liam fra The Courteeners) deler sine tanker om veldedigheten:



Wonderwall, sendt på ITV 2, hentet fra dag 2 (26. mars). Koret kommer mer til sin rett på disse opptakene. Der og da var det umulig for meg å høre dem da de ble totalt utsunget av publikum!:



Intervju gjort backstage + Whatever fra dag 2, sendt på ITV 2:



Rockin' Chair, amatøropptak fra første kvelden (25. mars). Ikke det beste bildet, men behagelig lyd. Som det sto på Oasis sin twitterside, "Gem killed the solo!":



Digsy's Dinner. I say no more.



Listen Up ble sendt på radioen (Absolute Radio), derfor ingen levende bilder på denne youtube-videoen... Mange har Unplugged-versjonen fra 1996 som sin favorittversjon av denne låta, men for meg så overgår 2007/2010-versjonen den! Utrolig flott arrangement:



Supersonic ble desverre ikke spilt på konserten (se drømmesetlista mi nedenfor!), men han spilte den på soundchecken:


DRØMMESETLISTA (Den er en del lenger enn den som opprinnelig var, men jeg mener Noel kunne tatt seg tid til å spille flere låter enn det han gjorde. Tegnforklaring: s = strykere, k = kor):

(Noel alene på akustisk gitar)
D’yer Wanna Be A Spaceman?
Some Might Say
The Hindu Times
Morning Glory

(Gem, Terry og Jay entrer scenen)
Talk Tonight
Half The World Away
The Importance Of Being Idle
Waiting For The Rapture (s)
The Turning (k)
Underneath The Sky
She’s Electric
Don’t Go Away (s + k)
Listen Up (s + k)
Sad Song (s)
Sunday Morning Call (s + k)
Rockin’ Chair
Digsy’s Dinner
Gas Panic! (s)
Stop Crying Your Heart Out (s + k)
Where Did It All Go Wrong?
The Girl In The Dirty Shirt
Let There Be Love (s)
Wonderwall (s + k)
Whatever (s+ k)

(ekstranummer)
Setting Sun/Fade In-Out (1998-versjonen)
Falling Down
Supersonic
Slide Away (s + k)
The Masterplan (s + k)
Don’t Look Back In Anger (s + k)