30.06.2009

Rock 'N' Roll Star

Rock 'N' Roll Star er åpningslåta på det som den gang var tidenes raskest solgte debutalbum, nemlig Definitely Maybe, utgitt 30. august 1994. Definitely Maybe solgte 100 000 kopier de første fire dagene og gikk med det til topps på den britiske albumlista!



Definitely Maybe har en litt kronglete innspillingshistorie, men jeg skal forsøke. Oasis booket seg inn på Monnow Valley Studio i nærheten av Monmouth, Wales, tidlig i '94. Gruppa hadde allerede et rennomé for å være et meget bra liveband og de kjente hverandre inn og ut på scenen. De kunne sikkert framført alle låtene i blinde om de måtte. Men da de kom inn i studioet så var det noe som ikke stemte. Produsent Dave Batchelor ga de ikke den sounden de ville ha, og det hele var ganske så lite tilfredsstillende. Noel ringte og klagde sin nød til plateselskapet: "This ain't working!". Dyrt var det også (visstnok £800 per dag)... Produsenten fikk fyken og Noel tok med seg det som var av innspilt materiale til forskjellige studioer i London sammen med Alan McGee og Tim Abbot fra Creation Records. Tim Abbot har uttalt det alle nok følte da de hørte det: "Det har ikke den aggresiviteten vi kjenner fra livekonsertene".
I februar booket bandet seg inn i Sawmills Studio i Cornwall, helt på syd-vestspissen av England. Her fant de ut at det eneste som ville funke var om bandet spilte inn alt sammen, og ikke én og én som i Monnow Valley, så kunne Noel legge på gitaroverdubbinger etterpå. Det var Noel og Mark Coyle som nå sto for produseringa.
Resultatet var fortsatt ikke tilfredsstillende, men det var ikke tid til å spille inn plata enda en gang. Derfor ga manager Marcus Russell opptakene til produsent Owen Morris. Han fikk beskjed om at han kunne gjøre hva han ville! Det første han gjorde var å fjerne alle lagene med gitaroverdubbinger Noel hadde lagt til. Morris ble ferdig i mai, og opptakene hørtes mer dynamiske ut enn noensinne! Bandet var naturligvis strålende fornøyd og hadde endelig fått den sounden de ville ha.

Låtas tekst er vel ganske grei å forstå; en ung manns drøm om å komme seg ut og vekk fra det livet han lever og drømmen om å bli en rockestjerne! Manager Marcus Russell mener denne låta beskriver hvordan dem var på den tida, og det er på mange måter den perfekte åpningslåta på et debutalbum.

Rock 'N' Roll Star ble aldri utgitt singel (bare radiosingel), men det ble likevel laget en musikkvideo til den. Jeg er usikker på når musikkvideoene ble vist for første gang, men jeg tipper den hadde premiere sommeren 1995. Videoen er en sammenslåing av klipp fra konserten bandet hadde i Southends Cliffs Pavillion i UK 17. april 1995 (bedre kjent som Live By The Sea-konserten) og fra da gutta var på Southend Pier, i og rundt fornøyelsesparken Adventure Island (som da het Peter Pan's Playground) og i bowlinghallen på Southend Pier (jeg regner med det var samme dag, eventuelt dagen før eller etter konserten). Videoen er regissert av Nigel Dick.

Denne låta er også en livefavoritt blant fansen, og en forrykende liveversjon fra City Of Manchester Stadium 2. juli 2005 er å finne som ekstraspor på singelen til Let There Be Love, utgitt 28. november samme år. Det finnes også en glimrende liveversjon fra gamle, ærverdige Wembley Stadium innspilt den 21. juli 2000, som er utgitt på den offisielle liveplata og -DVDen Familiar To Millions 13. november 2000. Undertegnede var forresten på begge konsertene.....

Rock 'N' Roll Star er også å finne på Rock Band. Der får man faktisk en eksklusiv versjon med forlenget outro og en ekstra gitarsolo hentet fra de originale masteropptakene. Låta klokker ut på nesten 6:30!

Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle med ytterligere produksjon og mixing av Owen Morris. Platecoveret til Definitely Maybe er selvsagt designet av Brian Cannon og foreviget av Michael Spencer Jones.


ROCK 'N' ROLL STAR:



ROCK 'N' ROLL STAR (live at City Of Manchester Stadium july '05):



ROCK 'N' ROLL STAR (demo):

25.06.2009

Cloudburst

Ehem... Noel? Hvorfor er ikke denne på Definitely Maybe? Hvorfor er den "gjemt bort" som spor 3 på Live Forever? Hvorfor er ikke den på The Masterplan? Hvorfor spiller dere ikke denne live? Spørsmålene er uendelige. Cloudburst, mine damer og herrer!

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne. Derfor ble det en litt corny innledning... Men det er seriøse spørsmål! Dette er en av mine absolutte favoritt b-sider og etter min mening en av de aller beste Oasislåtene generelt. For å være litt fjortiz: Den er jo sååå kul!

Låta starter med trommer (mange låter som gjorde det på denne tida), en litt tøffere, hardere versjon av trommeintroen til Live Forever, før gitaren sklir inn. Til å begynne med får man kanskje nok en Stone Roses-følelse, men når riffet starter, så er det Noel med en gang! Denne låta vil jeg påstå har et litt typisk "Noel sounding riff" (mine egne ord, men det hørtes tøffere ut på engelsk)! Så starter Liam og synge, og det er spesielt første verset som gjør det for meg:

"Wake up! there`s a new day dawning
I think I`ll take a little walk for a while
I need shades cos the sun is blinding
And I can see for miles and miles
Yeah, I can feel the earth beneath me
I lie down, we are as one
And they look but they cannot find me
I`m off and heading for the sun"

Her oser det en type attitude man lett forbinder med Oasis og det gjenspeiler gjerne den følelsen man får av å høre på denne gruppas låter. Se for deg at du går nedover en gate med solbrillene på og med Oasis på den personlige stereoen din... Sola skinner... Favorittlaget ditt har nettopp slått erkerivalen eller du er på vei for å møte noen kamerater, eller kanskje dama di... Du føler at du er på toppen av verden! Hvilken låt beskriver det bedre, eller gir deg en bedre følelse, enn denne? Supersonic utstråler en liknende attitude, men mangler teksten. Her får man begge deler!

Når det er sagt, så er jeg usikker på hvordan jeg skal tolke refrengene på denne låta. Da er det plutselig endring i været, det blir kjølig i lufta, vind og regn. Vi får også noen mollakkorder til å understreke den nå litt tristere stemningen.
Men så er optimismen tilbake igjen i siste vers, likevel føler hovedpersonen at han "need to get away for a while". Så hva er greia? Jeg tror en av årsakene til at denne teksten, og låta, funker så bra er nettopp kontrastene. Det stråler autoritet og optimisme om hverandre i starten av låta, før låta tar en kanskje noe uventet vending og går over i et regnvått og kjølig refreng med passende mollakkorder. Det blir litt som med Live Forever; når tekst, melodi og akkorder går perfekt hånd i hånd, så har du en låt som ikke kan slå feil!

Låta stammer forresten fra innspillingen i studioet til The Real People og var en av åtte låter som havna på Live Demonstration-kassetten (se posten om D'Yer Wanna Be A Spaceman? for mer info). Hvis du spiller av demoversjonen, så hører du på outrosoloen (starter etter ca 3:55) at Noel opprinnelig hadde tenkt å bruke riffet til Hot Chocolates You Sexy Thing...! Om dette bare var ment som kødd siden det uansett bare var en demoinnspilling eller om de hadde tenkt til å ha det sånn men endra det i frykt for nok et søksmål (se Shakermaker), vites ikke. En artig kuriositet er det uansett.

CLOUDBURST:



CLOUDBURST (demo):

24.06.2009

Live Forever

Denne fantastiske låta blir av de fleste Oasis-fans rangert som den aller beste Oasis-låta, og det er vanskelig å argumentere mot. Personlig synes jeg ikke det er den beste (men hvem er nå det? Det er jo så vanskelig å velge én!), men den er uten tvil blant klassikerne og det er vanskelig å komme utenom når man skal tenke på en favoritt. Den er stor uten å bli pompøs, den er leken uten å bli barnslig og den er gripende uten å bli svulstig. Det er låta som i følge Noel forandret alt! Den er tidløs. Den er en av de aller, aller beste.




Live Forever er den tredje singelen fra Oasis og ble utgitt 8. august 1994 og var med det den siste singelen de slapp før debutplata Definitely Maybe. Live Forever nådde en 10. plass på den britiske singellista, noe som betydde at bandet kunne feire sin første topp 10 singel! I 1995 nådde den også andre plass på den amerikanske Billboard Modern Rock Tracks-lista.

Låta er skrevet av Noel Gallagher tilbake i 1991, faktisk før han joinet broder Liams band. Den skal være delvis inspirert av The Rolling Stones' Shine A Light.

Teksten i låta bærer et veldig positivt budskap og handler om evig vennskap, type soulmates, som ser det andre ikke ser og som ler av det andre ikke ler av. "We'll see things they'll never see". Noel har i nyere tid sagt han skrev denne låta som et slags svar på grungebølgen og alle de depresive tekstene den bar med seg. Noel: "At the time . . . it was written in the middle of grunge and all that, and I remember Nirvana had a tune called 'I Hate Myself and Want to Die', and I was like... 'Well, I'm not fucking having that'. As much as I fucking like him [Nirvana frontman Kurt Cobain] and all that shit, I'm not having that. I can't have people like that coming over here, on smack, fucking saying that they hate themselves and they wanna die. That's fucking rubbish. Kids don't need to be hearing that non-sense"... Et lite "psst" til Noel fra meg: Nirvanas I Hate Myself And Want To Die kom ikke ut før i 1993, men okey... jeg skjønner poenget ditt!

Selve melodien er når alt kommer til alt ganske enkel og rett fram, men det enkleste er kanskje ofte det beste? Når akkorder, melodi og tekst smelter sammen så fint som de gjør på denne låta, så har man en klassiker!

Demoversjonen inneholder forøvrig et parti med trommer og akustisk gitar før vokalen slår inn, men produsent Owen Morris bestemte å kutte ut dette. Visstnok til Andy Bells store fortvilelse! Andy Bell spilte jo på denne tiden i Ride som også var en del av Creation Records. Han hadde hørt demoversjonen og ble i følge ham selv skuffet da han hørte den endelige versjonen uten den forlenga introen... Men han sier i samme intervju at dette nå er favorittlåta hans. Liam holder den også som en av sine personlige favoritter... men igjen; hvem gjør ikke det?

Det finnes to musikkvideoer til denne låta. Akkurat som med Supersonic så ble det laget en for det britiske markedet og en for det amerikanske markedet. Den britiske versjonen (regissert av Carlos Grasso) er delvis filmet i Strawberry Fields Memorial Park i New York, den delen av Central Park som er dedikert til John Lennon (bildet på singelcoveret er forresten barndomshjemmet til John Lennon, nærmere bestemt 251 Menlove Avenue, Liverpool). I videoen kan man se de forskjellige bandmedlemmene med hver sin hakke og at de graver ut en grav. Daværende trommis Tony McCarroll går ned i graven og Noel legger en blomsterkrans og trommestikkene hans over graven. Mot slutten av videoen ser vi McCarroll stå opp igjen... enkelte skulle kanskje ønske han ble værende, men det er en annen diskusjon.
I den amerikanske versjonen av videoen, som er regissert av Nick Egan, ser vi bandet spille i et kontor med bilder av Sid Vicious, Kurt Cobain, Jim Morrison, John Lennon, Brian Jones, Jimi Hendrix, Marc Bolan og Bobby Moore på veggene. Min favorittvideo er nok den amerikanske versjonen, til tross for at McCarroll blir begravet i den britiske! Den amerikanske er mer stilfull.

Live Forever er produsert av Oasis og Mark Coyle, med ytterlige produsering av Owen Morris. Det finnes også en offisielt utgitt liveversjon fra Glastonbury '95 som ekstraspor på Roll With It (1995) samt en liveversjon på den offisielle liveplata Familiar To Millions (2000).

Det er vel ikke så fantastisk mye mer å si, annet enn lytt og nyt!

LIVE FOREVER (UK):


LIVE FOREVER (US):


LIVE FOREVER (demo med forlenget intro):


LIVE FOREVER (live at Glastonbury '95):

23.06.2009

Alive (8 track demo)

Dårligste Oasis-låt noensinne? Den er i hvert fall helt der nede sammen med I Will Believe og noen til... Men ikke mange. Kanskje det bare er de to som er i en divisjon for seg selv, langt nede i systemet? Sorry, folks, jeg liker ikke denne låta og lar det skinne igjennom! Jeg har aldri likt den, og det hjelper ikke å ta den fram etter flere års fravær. Den høres fortsatt kjedelig og unispirert ut. Selv Liam Gallagher, 90-tallets rockestemme numero uno, klarer ikke redde denne låta. Han høres ut som om han kommer til å sovne ved mikrofonstativet hvert øyeblikk... Var det under innspillingen av denne låta han begynte å holde rundt mikrofonen tro? For å holde seg oppreist? Skulle ikke forundre meg...

Nuvel.. The Smiths- og Stone Roses-influensene ligger tykt utenpå, og den skal ha kred for å være den første og eneste Oasis-låta som starter med kun bass og trommer! Men ellers har jeg ikke mye å si om den. Tekstmessig også blir denne låta en kraftig nedtur etter de glimrende låtene Shakermaker og D'Yer Wanna Be A Spaceman?! Masse klisjéer og dårlig rim. Nei, hvordan denne låta fant veien til en offisiell Oasis-utgivelse kan jeg ikke gi noe godt svar på! Gi meg heller Take Me, Strange Thing, See The Sun eller Snakebite!

Låta er forresten produsert av Oasis og Mark Coyle og er låt nummer tre på Shakermaker-singelen. Ellers finner jeg svært lite informasjon om denne, for eksempel innspillingssted. Jeg forslår studioet til The Real People (en av låtene som ble droppa fra Live Demonstration-kassetten, kanskje?) eller hjemme hos Mark Coyle, der ...Spaceman? og Married With Children ble spilt inn.

ALIVE (8 TRACK DEMO):



ALIVE (annen demoversjon med litt annen effekt på vokalen... doubletracking?):

22.06.2009

D'Yer Wanna Be A Spaceman?

Denne snertne lille saken er b-siden til Shakermaker, utgitt på singel 13. juni 1994.

Faktisk er det en demo som er hentet fra den smått legendariske Live Demonstration-kassetten Oasis spilte inn i håp om å få en platekontrakt. På Live Demonstration-kassetten var det åtte spor: Cloudburst, Columbia, D'Yer Wanna Be A Spaceman? og Strange Thing på side A og Bring It On Down, Married With Children, Fade Away og Rock 'n' Roll Star på side B. Fire av disse (Columbia, Bring It On Down, Married With Children og Rock 'n' Roll Star) havnet til slutt på Definitely Maybe, mens Cloudburst, D'Yer Wanna Be A Spaceman? og Fade Away endte opp som b-sider. Strange Thing har forblitt uutgitt den dag i dag (jeg skulle gjerne byttet ut den med I Will Believe eller morgendagens låt, Alive, men det er en annen diskusjon).



Live Demonstration ble spilt inn i studioet til The Real People i Dock Road, Liverpool, våren 1993. Noel hadde blitt kjent med Anthony 'Tony' Griffiths (han som synger backing vocal på Supersonic) fra The Real People under en turné med Inspiral Carpets, hvor Noel var roadie og The Real People var support. Noel spurte om de ikke kunne få lov til å låne studioet til The Real People for å spille inn noen demoer, og det fikk de altså lov til. Tony og Chris Griffiths var meget behjelpelig og lærte dem masse om innspillingsteknikker etc. Seks låter fra denne sesjonen havnet på kassetten. D'Yer Wanna Be A Spaceman? og Married With Children er spilt inn i hjemmet til medprodusent Mark Coyle.
Det ble delt ut ca ti kassetter med Union Jack/Oasis-logoen på, og flere kassetter med håndskrevne notater. En av dem ble gitt til Alan McGee, sjefen til Creation Records, da bandet møtte ham tilfeldig under en konsert på King Tut's i Glasgow. McGee ble så imponert over konserten deres at han tilbø dem kontrakt på stedet. McGee fikk som sagt en kassett med seg også, men avtalen ble gjort på grunnlag av det han hørte dem fremføre live den kvelden. Men han ble neppe mindre imponert da han hørte kassetten i bilen på vei hjem!

Den offisielt utgitte versjonen av D'Yer Wanna Be A Spaceman? er nøyaktig den samme versjonen som er på Live Demonstration-kassetten. Jeg er ikke 100% sikker på besetningen, men det er i hvert fall Noel på vokal og 12-strenger akustisk gitar. Jeg tipper også det er han som spiller de små solostykkene på elektrisk gitar. På bakgrunnsvokal har vi broder Liam sammen med Noel. Det høres også ut som en damestemme inni der et sted, men i så fall er jeg langt i fra sikker på hvem det kan være. Om Bonehead deltar på denne spillingen kan tenkes, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Guigsy og McCarroll er helt sikkert fraværende. Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle.

Tekstens innhold er ganske nostalgisk og uskyldig, men også et slags oppgjør med hvordan vi mennesker utvikler oss til å bli arbeidsmaur og glemmer helt hvordan det var å være barn ("It`s funny how your dreams change as you`re growing old/You don`t wanna be no spaceman/You just want gold"). I begynnelsen av låta møter Noel på en han ikke har sett siden barndommen og minnene strømmer på. Men barndomskameraten har altfor mange regninger og unger å tenke på, og har glemt alt dem gjorde som små ("The town where we`re living has made you a man/And all of your dreams are washed away in the sand"). I refrenget sier Noel at det er helt greit, hvem er du og jeg til å si hva som er rett og galt? Men hvis du setter deg ned her med meg så kan vi prøve å bli kjent igjen og glemme å være nedfor og og livet ellers i byen. Så kommer verset hvor han nevner hvor rart det er hvordan drømmene forandrer seg når man blir eldre. Men hvis du vil være en "spaceman", så er det fortsatt ikke for seint!
Tekstens historie står i stil til den lekne og lystige melodien og det er en glimrende sommerlåt som slår godt an på akustisk gitar.

D'Yer Wanna Be A Spaceman? ble ofte spilt av Noel på hans akustiske 'slot' på konsertene til Oasis i 1994 og tidlig i 1995. Siste gangen den ble spilt live var 17. april i Cliffs Pavillion, Southend. Den konserten er også offisielt utgitt på VHS/DVD under tittelen Live By The Sea. Noel kløner det til på første refrenget og velger å gå videre til neste låt i stedet for å starte på nytt. Et sjarmerende øyeblikk er det når han detter ut og smiler av seg selv! True perfection has to be imperfect... En annen godbit er når Liam synger en strofe fra denne låta på første konserten deres på Maine Road i Manchester. Den ble også spilt elektrisk på en konsert Oasis holdt for noen heldige fans i forbindelse med innspillingen av musikkvideoen til Cigarettes And Alcohol.

D'YER WANNA BE A SPACEMAN?:

21.06.2009

Shakermaker

...er Oasis sin andre singel og kom ut 13. juni 1994. Det høyeste den kom på de britiske singellistene var 11. plass, og blir med det Oasis sin første topp 20 singel. Det er også første låta Oasis fremførte på det legendariske musikkprogrammet Top Of The Pops.





Selve låta bygger på et standard 12-takters bluesskjema og melodilinja er hentet fra The New Seekers' I'd Like To Teach The World To Sing, som ble utgitt på singel i 1971 men som kanskje er mest kjent fra Colareklame. Opprinnelig hadde Noel tenkt å stjele direkte fra teksten også; Shakermakers siste vers skulle egentlig være "I'd like to teach the world to sing in perfect harmony/I'd like to buy the world a Coke and keep it company", men The New Seekers likte ikke at Oasis ble såpass direkte og saksøkte gruppa. Oasis måtte punge ut og ble tvunget til å endre siste vers. Noel uttalte i forbindelse med søksmålet: "We all drink Pepsi now"...
Siste verset ble som følge av dette omgjort til: "Mr. Sifter sold me songs, when I was just sixteen/Now he stops at traffic lights, but only when they're green", og ble skrevet av Noel på vei til studioet til Johnny Marr i Manchester for å spille inn låta. Liam og Noel satt i en bil og fikk rødt lys utenfor Sifter Records, og Noel fikk idéen til å innlemme platesjappa i teksten.

Shakermaker er ganske interessant tekstmessig ellers også. I teksten nevnes Mr. Soft som refererer til Cockney Rebel-låta med samme navn og som ble brukt i en reklame for Trebour Soft Mints, Mr. Clean er en låt av The Jam (et av Noels favorittband), Mr. Benn er en britisk tegneseriefigur og Mr. Sifter er altså eieren av Sifter Records i Burnage, Manchester, hvor Liam og Noel pleide å handle platene sine. En "Shaker Maker" er forresten en leke man kan bruke til å lage små figurer. Man blander vann og et spesielt pulver i en "shaker", rister litt på den og får en slags puddingaktig figur ut av det. Etter noen dager stivner den (for nærmere info: http://en.wikipedia.org/wiki/Shaker_Maker). Plasticine, som også nevnes i teksten, er merkenavn på en type kitt som man også kan lage figurer av. Plasticine brukes også i animasjon, type Wallace And Grommit. Teksten i låta kan altså sies å være en liten reise gjennom Noels oppvekst.

Jeg må forresten nevne åpningslinja, som lyder "I'd like to be somebody else/and not know where I've been". Litt mer forsiktig enn Supersonics åpningslinje, right?

Min favorittdel av Shakermaker har alltid vært gitarsoloen og broa som følger etter soloen. Den løfter låta opp til uante høyder! Ellers har jeg aldri hatt Shakermaker som noen favoritt, men den har vokst veldig på meg den siste tida.

Coveret til Shakermaker er tydelig inspirert av den psykedeliske følelsen i låta. På bildet ser man mange forskjellige gjenstander som man finner i de fleste hjem (veggur, klokke, et innrammet bilde, stereoanlegg med høytalere, lampe, keyboard, telefon, kamera etc), men alle gjenstandene har rare former og farger (lampa er glødende oransje, f.eks) og den ene høytaleren har rennende stearin på seg. Jeg vet ikke, men for meg så virker dette som en del av et stueværelse sett gjennom øynene på en som er på en syretrip eller noe liknende. På innersiden kan man se bildet gjennom "vanlige" øyne. Coverbildet er som vanlig tatt av Michael Spencer Jones og designet av Brian Cannon.

Den nokså sjarmerende musikkvideoen er spilt inn utenfor hjemmet til Noel og Liam i Burnage og på Didsbury Toc H rugby bane i Ford Lane nær Fletcher Moss i Manchester. I videoen kan man forresten se Liam holde opp en LP-utgave av Paul McCartney & Wings Red Rose Speedway. Videoen er regissert av Mark Szaszy, som også regisserte Supersonic-videoen og seinere skulle få jobben med å regissere videoene for Cigarettes And Alcohol og Whatever.

Sangen er produsert av Oasis og Mark Coyle med ytterligere produsering og mixing av Owen Morris. En offisiell liveversjon er å finne på liveplata Familiar To Millions (2000).

SHAKERMAKER:


SHAKERMAKER (demo med Colatekst):


SHAKERMAKER (Top Of The Pops):

20.06.2009

I Will Believe (live)

Denne låta er også henta fra Supersonic-singelen, og er spor 3 på CD-utgaven.

Egentlig er det ikke så mye info å hente om denne låta, ei heller så mye å si om den. Introriffet er veldig Stone Roses-aktig og den er spilt inn live i BBC sine studioer. Datoen er jeg usikker på, men det som virker ganske sikkert er at det var en eller annen gang i 1993.

Hvis man tar en kjapp titt på teksten, så ser det ut som en person som har gjort noe galt og får sin fortjente straff ("Locked up in chains for the rest of my life/There's no-one else to blame but me"). Han føler seg ensom og ønsker å være i fred. Hvordan jeg skal tolke refrenget er jeg litt usikker på...

I Will Believe har aldri vært en av mine favoritter; den har vel heller alltid vært i andre enden av skalaen! Javel så høres den frisk ut, Liam synger bra og det er et visst driv i den... Likevel så føler jeg at låta blir en lettvekter i flueklassen sammenliknet med tungvekteren Supersonic. Den er også milevis unna standarden til 99% av låtene som kom senere samme år. I forbindelse med dette blogginnlegget har jeg hørt på den to ganger og vegrer meg for å spille den igjen. Man går med andre ord fort lei...

Til låtskriver Noel sitt forsvar kan jeg si at denne stammer fra et veldig tidlig stadie i hans låtskriverkarriere, og naturlig nok sparte han flere av de beste låtene til seinere. Med en så knallsterk A-side, så er det ikke krise om det ene sporet er litt svakt.

I WILL BELIEVE (live):

19.06.2009

Take Me Away

Dette er b-siden til Supersonic som altså kom ut 11. april 1994. Låta er, som du vil høre, en enkel akustisk låt med kun Noel på vokal og akustisk gitar. Den har en veldig fin melodi og blir en liten kontrast til A-siden.

Jeg vil nok plassere Take Me Away i skuffen for undervurderte Oasis-låter, men så fort man hører den så lurer man på hvorfor.

Teksten tolker jeg som en person som ønsker seg vekk fra sitt kjedelige liv og til et finere sted ("We're going where the grass is green, the air is clean and the good times are growin'"), i hvert fall for en dag ("So take me away/Just for today"). Dette understrekes ved at han synger med en lengtende stemme.
Dette er ikke utypisk for Noel sine tidlige tekster. Flere av låtene hans handler om å ønske seg vekk fra "the hole where I was born", også kalt Manchester.

Siste del av teksten tolker jeg som typisk nord-engelsk humor: "du kan bli som meg du også, men da trenger du en stripe" ("You could be me/And pretty soon you will be/But you're gonna need a line"). Frasen "need a line" blir dermed repetert tre ganger.

Låta har ikke blitt spilt live så alt for mange ganger, men det finnes i hvert fall ett liveopptak på bootleg. Om jeg ikke husker helt feil, så stammer opptaket fra Manchester Academy 18. desember 1994. Hvis noen husker bedre enn meg, så skriv gjerne en kommentar med riktig sted og dato! Noels vokale kvaliteter er som en god årgangsvin; den har blitt stadig bedre med årene. Det er kanskje derfor han ikke sang så mye på konsertene den gang som nå. På dette liveopptaket gjør han en grei figur, men det er ikke helt perfekt heller. Studioversjonen er selvsagt bedre, og er vakkert framført.

Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle.

Anyway... take us away, Noel:

TAKE ME AWAY:


TAKE ME AWAY (live):

18.06.2009

Supersonic!


11. april 1994. Tre dager etter at Kurt Cobain ble funnet død, så kom denne fantastiske singlen og ga svar på hvem som skulle føre rocken videre etter Nirvana. Låta ga bandet riktignok en forsiktig start på listene (den kom ikke høyere enn 31. plass på de britiske singellistene), men den vakte likevel oppsikt og var bare en forsmak på hva som skulle komme.


Attitude har alltid vært en viktig del av Oasis sin image; denne låta er kroneksempelet på dette og har attitude skrevet over hele seg. Ikke nødvendigvis tekstmessig (til tross for den geniale åpningslinja "I need to be myself/I can't be no one else"), men hele innpakninga oser typisk Oasis-karisma!


Selve låta er i følge Noel Gallagher selv skrevet på en halvtime i studio. Gruppen ankom The Pink Museum studioet i Liverpool desember 1993 og skulle egentlig spille inn Bring It On Down som var påtenkt å være første singel. Men fordi trommisen ikke kunne få den til ordentlig, så ble det bestemt at Supersonic skulle bli første singel. Den ble umiddelbart spilt inn og ikke remixet i ettertid. Det er ofte i disse situasjonene Noel har skrevet de beste låtene og Supersonic høres like fresh ut den dag i dag.

Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle, og Anthony 'Tony' Griffiths fra Liverpoolgruppa The Real People synger backing vocal. Den britiske utgaven av musikkvideoen er tydelig inspirert av en annen Liverpoolgruppe... Videoen er forøvrig regissert av Mark Szaszy, som senere også skulle regissere videoene til Shakermaker, Cigarettes And Alcohol og Whatever.

SUPERSONIC (UK):


SUPERSONIC (US):


SUPERSONIC (live)*:


*denne liveversjonen ble utgitt på Live Forever CD singelen 8. august 1994 og står fortsatt i mine ører som en av de beste liveversjoner av denne låta den dag i dag... En annen offisiell liveversjon er å finne på liveplata Familiar To Millions (2000)