Married With Children

Vi har nå kommet til avslutningssporet på Definitely Maybe, og "endelig" et pusterom etter et nokså intenst debutalbum med masse elektriske gitarer hvor alt virker som om det er skrudd opp til 11 på gitarforsterkerene. Married With Children er en laidback akustisk låt som virker som bomull i ørene (hvis det er noe positivt altså...) og fungerer som en sterk kontrast til resten av plata.

Vokalmessig er dette nok en høydare fra Liam. Aldri, verken før eller siden, har han virket mer avslappet og rolig i stemmen sin enn nettopp her. Han er jo kjent for sin ganske kraftige og distinkte stemme, og han sier jo selv i et intervju noe slikt som "I don't sing I shout, but in kinda tune". Men her virker han altså så til de grader avslappet i stemmen sin og det passer låta veldig godt, synes jeg. Det er også med på å forsterke tekstens innhold på en litt banal måte.

Tekstmessig er dette å tolke nesten som et avskjedsbrev til kjæresten. I versene (eller blir det refrengene?) så synger vokalisten "There's no need for you to say you're sorry/Goodbye I'm going home/I don't care no more so don't you worry/Goodbye I'm going home". Han har tydeligvis gått lei jenta si, for videre synger han "I hate the way that even though you know you're wrong you say you're right/I hate the books you read and all your friends/Your music's shite it keeps me up all night". I siste vers/refreng klager han på at hun er så sarkastisk og ikke virker særlig smart og hun tror hun er så fantastisk, før han nok en gang klager på musikken hennes. Men, som i så og si alle Noel sine tekster så er det litt optimisme å spore tross alt. I låtas broparti kommer sangeren med følgende erklæring: "Det skal bli godt å være alene for en uke eller to, men jeg vet da at jeg vil være her tilbake hos deg". Etter broa blir riktignok første vers/refreng (jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva som er hva) gjentatt, men om det betyr noe for historien (for eksempel at paret krangler igjen etter to ukers pause) eller om Noel bare har gjort det av sangpedagogiske grunner vites ikke.

Vi får også servert en akustisk gitarsolo her som jeg synes er riktig så fin. Det er derfor grunn til å tro at Bonehead også er med på denne innspillinga, hvis ikke Noel har lagt til soloen i ettertid da. Guigsy og Tony er definitivt ikke med på denne innspillinga.

Låta er uansett spilt inn i hjemmet til produsent Mark Coyle i Manchester og ble inkludert på den legendariske demokassetten Live Demonstration, som er den versjonen vi hører på Definitely Maybe. Den versjonen vi hører på Definitely Maybe er med andre ord den samme som demoversjonen fra 1993.

Married With Children var fast inventar på setlista i 1994/95 under DM-turnéen, men ble så lagt på hylla fram til 2006. Da børstet Noel støvet av den og brukte den som avslutningslåt på sin akustiske Stop The Clocks-turné sammen med Gem og Terry Kirkbride. Dette synes jeg funket meget godt, mye på grunn av den passende linja "Goodbye I'm going home"! Forresten, når jeg tenker meg om så -tror- jeg Noel spilte den akustisk et par ganger i 2002. Hvis noen kan bekrefte eller avkrefte dette for meg, så hadde det vært fint.

Det finnes altså to offisielle liveversjoner av denne låta; elektrisk fra Live By The Sea (1995) og akustisk fra The Dreams We Have As Children (2009).

Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle, som også har stått for miksinga.

MARRIED WITH CHILDREN:




MARRIED WITH CHILDREN (live, elektrisk*):

*jeg fant ingen andre komplette versjoner fra Live By The Sea på YouTube, så da får dere denne med Sad Song og D'Yer Wanna Be A Spaceman? på kjøpet :)



MARRIED WITH CHILDREN (live, akustisk**):

**dette er ikke den offisielle akustiske versjonen, men en liknende versjon hentet fra samme turné (nærmere bestemt The Chapel, Melbourne, Australia, 11.12.2006).