Denne punkrockeren benytter seg av det eldgamle trikset om å bruke en trist tekst til en fengende melodi. Og det funker! Dette er en av de mest punkete, rett-fram-rockerne til Oasis, men tekstens budskap i refrenget lyder som følger: "While we're living/the dreams we have as children/fade away". Ikke spesielt oppløftende med andre ord, men det er som sagt en formel som er brukt av mange andre artister tidligere og av en eller annen grunn har det en viss virkning på oss som lytter.
Låta starter med et ganske tøft riff som underveis får selskap av Tonys stortromme som forsterkes ved at han samtidig slår på skarptromma. Følelsen av raske bombenedslag sniker seg inn før en hardtslående trommebreak skyter mot oss som en mitraljøse! Fade Away har en ganske røff produksjon som kler den veldig godt og Liam er i toppform. Det eneste jeg synes er litt synd reint produksjonsmessig er at sologitaren på outroen drukner litt i resten. Helt til slutt får vi en liten 'hale' hvor Noel er alene på gitaren sin. Dette var ikke uvanlig på de tidlige låtene; Shakermaker, Up In The Sky, Columbia... Låta avsluttes med noe som høres ut som en knirkende kontorstol.
For å gå litt tilbake til tekstens budskap, så antar jeg den handler om at man skal ta vare på drømmene sine og ikke la andre ødelegge for deg ("you've boarded up every door"). Ellers vil drømmene vi hadde som barn "fade away" mens vi lever vårt dagligdagse liv... Heller ingen uvanlig tematikk i Noels tidlige låter.
Det finnes også en annen offisiell variant av denne låta som er ganske annerledes. Høsten 1995 spilte Oasis inn en semi-akustisk, langt roligere versjon av låta med Noel på vokal og Liam på bakgrunnsvokal(!). Når vi får låta i denne innpakninga, med Noels mykere stemme, Alan på vispestikker og en snillere produksjon, så er det nesten som en helt ny låt bare med samme teksten! Tekstens mening kommer også sterkere fram her enn på originalversjonen.
Bakgrunnen for denne alternative innspillinga ett år etter originalutgivelsen (Fade Away er siste spor på Cigarettes And Alcohol-singelen, glemte å nevne det i innledninga) er et veldedig formål, War Child, som er opprettet til inntekt for barn som bor i (post-)konfliktfylte områder i tidligere Jugoslavia. Organisasjonen ble stiftet i 1993 av de britiske filmskaperene Bill Leeson og David Wilson. War Child har siden starten utviklet seg til å hjelpe barn i konfliktfylte områder rundt omkring i hele verden.
I 1995 kom den første veldedighetsplata spilt inn for dette formålet og fikk navnet Help! etter Beatles-låta med samme navn. På den finner du artister som The Stone Roses, Radiohead, Suede, Sinnead O'Connor, Blur, Oasis og The Smokin' Mojo Filters. Sistnevnte kommer vi tilbake til...
Alle War Child-platene har hatt hvert sitt unike konsept. Konseptet på denne plata var at alt skulle være ferskt! Innspillingene ble gjort mandag 4. september 1995, mikset tirsdag 5. og var klare for salg lørdag 9. samme uka.
Oasis startet sitt opptak i Maison Rouge studio i London ett minutt over midnatt 4. september og avsluttet kl 6 på morgenkvisten. De får æren av å åpne ballet på CDen. Med seg har de to gode venner; det daværende kjæresteparet Kate Moss og Johnny Depp! Miss Moss bidrar med litt tamburin, mens godeste Johnny spiller gitar. Herr Depp skulle også joine Oasis i studio ved en senere anledning, men mer om det siden. De har også med seg Lisa Moorish på bakgrunnsvokal. Hun hadde en viss popkarriere på begynnelsen av 90-tallet (stort sett basert på coverlåter som Kevin Saundersons Rock To The Beat og Wham!s I'm Your Man), og har også sunget bakgrunnsvokal på Ash-hiten Oh Yeah fra 1996. Det som kanskje er mest spesielt med henne, og som Oasisfansen nok kommer til å huske henne for, er at hun også er moren til Liams førstefødte! Lille Molly kom til verden januar 1998, under ett år etter at Liam hadde giftet seg med Patsy Kensit... Liam og og Lisa hadde visstnok en affære i Los Angeles kun en uke etter vielsen til Liam og Patsy. Liam har ikke kontakt med verken Molly eller Lisa i dag så vidt jeg vet og er også skilt fra Patsy. De rakk uansett å få én sønn sammen også (Liam og Patsy altså), Lennon Francis Gallagher, født i september 1999. Nuvel, jeg skal ikke gjøre dette til en sladrespalte! Tilbake til Fade Away og War Child... Jeg er ikke 100% sikker på besetninga, men det mest sannsynlige er altså Noel på vokal og gitar, Liam på bakgrunnsvokal, Guigsy på bass, Alan White på trommer, Johnny Depp på gitar, Lisa Moorish på bakgrunnsvokal og Kate Moss på tamburin. Litt av et band! Om Bonehead er med vites ikke. Det kan hende han tok fri den natta og overlot gitaren sin til Johnny. Det er heller ikke usannsynlig at Noel også tok seg av bassen og trommene. Hvis noen vet besetningen for sikkert, så er jeg veldig interssert i å vite det! Legg i så fall igjen en kommentar.
Da Noel dro fram Fade Away til Stop The Clocks-turnéen sin, så ble den fremført noe liknende War Child-versjonen. Den offisielle liveinnspillinga fra Royal Albert Hall 27. mars 2007, som jeg har nevnt flere ganger i løpet av bloggen allerede, har tatt navnet sitt fra refrenget i Fade Away; "The Dreams We Have As Children". Konserten var en del av en annen veldedighet, nemlig Teenage Cancer Trust som arrangeres årlig av Mr. Roger Daltrey. Oasis, og kanskje spesielt Noel, er viktige støttespillere for TCT-organisasjonen og har opptrått flere ganger på disse konsertene som holdes årlig i Royal Albert Hall. Noel har faktisk blitt (uformelt) spurt om å overta som initiativtaker sammen med Kelly Jones fra Stereophonics den dagen Roger Daltrey takker for seg, men ingenting er avklart der enda.
Tilbake til War Child igjen. Jeg må nesten nevne The Smokin' Mojo Filters også! I forbindelse med denne Help-plata ble det dannet en supergruppe bestående av Noel, Sir Paul McCartney, Paul Weller, Steve Craddock og Steve White (broren til Alan. Han er mer eller mindre fast trommeslager for Weller, men har også vikariert for Alan i Oasis og for Zak Starkey i The Who, som forresten var opptatt med en Oasiskonsert i Manchester, men det er en annen historie). De har også med seg den amerikanske soulsangerinnen Carleen Anderson. Sammen spilte de inn Beatleslåta Come Together med Paul Weller på vokal og gitar, McCartney på bass, piano og bakgrunnsvokal Noel på gitar, Craddock på gitar, Anderson på bakgrunnsvokal og White på trommer. Låta avslutter Help-plata og ble også utgitt på 7" vinylsingel hvor den deler A-sida med The Beautiful South og låta A Minute Silence. På motsatt side finner man Dodgy med låta Is It Me og Black Grape med låta In The Name Of The Father (crown of thorns mix). De tre sistnevnte låtene er ikke på CD-utgaven av Help.
Noel blir forresten beskrevet som en travel mann den dagen innspillingene skjedde på War Child-organisasjonens hjemmeside: "he finished the Oasis track at 6am, did breakfast TV interviews, popped into Abbey Road to play on 'Come Together', dropped off the Oasis track at Radio One and, finally, returned to Abbey Road in case he was needed" (http://www.warchild.org.uk/). Flinke gutten!
Fade Away originalversjonen er også å finne på b-sidesamleren The Masterplan (1998), mens War Child-versjonen også er å finne på Don't Go Away (1998). En liveversjon hentet fra Chicago Cabaret Metro 15. oktober 1994 er utgitt på bonus-DVDen til samleplata Stop The Clocks (2007), mens en semiakustisk versjon fra Royal Albert Hall 27. mars 2007 er som sagt inkludert på liveutgivelsen "The Dreams We Have As Children" (2009).
Fade Away (original- og War Child-versjonen) er produsert av Owen Morris og Noel Gallagher.
Funfact! Da Oasis spilte låta live i 2001 gjorde Liam ofte om teksten til "we only get what we will settle FIVE!". Moroklumpen....
FADE AWAY:
FADE AWAY (War Child):
FADE AWAY (Chicago '94):
FADE AWAY (demo):
FADE AWAY (liknende den versjonen utgitt fra RAH-konserten i 2007):
19.08.2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar