Columbia er en av åtte låter som stammer fra Live Demonstration-kassetten (se D'Yer Wanna Be A Spaceman?), så den ble altså spilt inn i Dock Road, Liverpool, våren 1993. Teksten er også skrevet i Liverpool. Setningen "There we were/but now here we are" er i følge Noel typisk 'scouse'. Demoversjonen ble senere samme år trykket opp i 510 kopier på såkalt White Label 12" vinyl for å promotere bandet til journalister og radiostasjoner rundt omkring i Storbritannia. White Label vinylplater er hva det høres ut som; sorte 12" vinylplater med en hvit etikett limt på (se bildet under) med diverse info skrevet på etiketten, som for eksempel "Test Pressing", katalognummer, artistnavn og innspillingsdato. Utrolig, og overraskende, nok plukket BBC Radio 1 opp denne promoen og spilte den, i følge Creation Records sjef Alan McGee, rundt 20 ganger på radio de første to ukene. Dette må sies å være ganske uvanlig for en demolåt av et (hittil) nokså ukjent band. Men det er ingen tvil om at dette var med på å frembringe det som skulle bli starten på noe veldig stort. Da deres første kommersielle singel, Supersonic, ble sluppet 11. april 1994, så var det bare rett og rimelig å inkludere demoversjonen av Columbia som ekstraspor på singelen! White Label-promoen ble gjenutgitt i 2004 i forbindelse med 10-års jubileet til Definitely Maybe, og for å promotere jubileums-DVDen/dokumentaren.

Demoen til Columbia er veldig interessant og er nok den av Definitely Maybe demoene som skiller seg mest ut fra albumversjonen. Den starter med at Tony teller opp med hi-haten, så kommer det litt gitar og slidegitar før resten av bandet setter inn. Riffet som kommer før Liam begynner å synge er det samme som man er vant med fra albumversjonen. Sologitaren under vers og refreng er litt tydeligere enn på albumversjonen før vi får det velkjente riffet som kommer etter refrengene. Liam har også forskjellig effekt på vokalen på de to versjonene.
Etter andre refreng og "det velkjente riffet" synger Liam "this is confusion/am I confusing you" osv, mens Noel fortsetter soloen ved å gå opp på lysere toner og deretter litt dypere toner (registerskifte). I tillegg til Liams stemme hører man en veldig dyp annenstemme. Jeg ville tippe det er Noel, men det kan også høres ut som Bonehead! Etterhvert som soloen til Noel utvikler seg og låta går mot slutten hører man noe som kan høres ut som opptak fra TV/radio, eller kanskje det er vokal kjørt baklengs? Når bandet slutter å spille går vi over i noe som høres ut som Sør-Amerikansk folkesang, men jeg er ikke sikker på kilden her. Det hadde vært interessant og visst! Er det folkesang fra Colombia, mon tro? Ifølge Noel var bandet, og sikkert alle involverte, på syretrip den kvelden demoen ble spilt inn, noe som i grunn er lett å tenke seg...
Det er ikke lett å beskrive hvordan en sang høres ut på "papiret", men jeg prøver meg på albumversjonen også. Den starter med litt feedback som fader inn. De siste par sekundene før Tony teller inn låta (denne gang med trommestikkene sine), så kjøres volumet plutselig mye høyere opp. Tony starter med trommene sine, mens feedbacken fra gitaren til Noel fortsetter. Så slår Bonehead an tonen med barregrepene sine, mens det høres ut som om Noel leker seg med bottleneck. Bassen er også i gang. Så får vi det ene "velkjente riffet" som kommer før vokalen starter. Mens Liam synger vers og refreng (med hjelp av Noels glimrende harmoni på refrenget), så hører man mer til akkordene enn sologitaren. Hele albumversjonen er kort fortalt preget av mer gitar og mer støy enn det demoversjonen er. Ellers er oppbyggingen den samme, men sologitaren utvikler seg noe annerledes på outroen her enn på demoversjonen. Den dype annenstemmen er med fortsatt, men "TV-klippene" og det jeg mistenker for å være colombiansk folkesang er fjernet. I stedet får vi en forlenget outro med masse gitar og en forvrengt Liam som synger "come on, come on" og Noel (med flere?) som svarer "yeah, yeah, yeah" på en veldig Beatlesk måte. Albumversjonen er ca 50 sekunder lengre enn demoversjonen. Skal jeg kritisere den for noe, så måtte det være at den er kanskje nettopp 50 sekunder for lang. Men ellers er det en glimrende låt basert på kun tre akkorder og en uslåelig groove!
Som sagt i innledningen er Columbia en favoritt blant fansen, også på livekonsertene til Oasis. Den er også en livefavoritt innad i gruppa. Jeg vil kanskje si den har blitt stadig bedre med åra, og min favorittversjon er kanskje fra Glastonbury 2004 (hittil siste gangen den har blitt spilt live). De spiller den ganske likt hver gang, men som regel er introen forskjellig fra år til år (den har blitt spilt live i 1994, 95, 96, 2001, 02, 03 og 04). Uansett er den veldig, veldig bra! Det hender også den slutter litt annerledes. Sånn sett er kanskje liveversjonen fra Borderline i 1994, da bandet holdt en eksklusiv konsert for fansen i forbindelse med innspillingen av musikkvideoen til Cigarettes And Alcohol, meget interessant. Slutten er ganske annerledes og smått psykedelisk. Søk den opp på YouTube og hør! Den var også åpningslåta på Oasis sine største konserter noensinne, nemlig i Knebworth Park sommeren 1996 foran tilsammen 250 000 fans. Dette mener jeg var fullt fortjent med tanke på hvor viktig låta var for Oasis i starten, og sånn sett kan man si sirkelen for Columbia var sluttet.
Columbia er også utgitt live fra Glasgow 2001 som ekstraspor på Songbird (2003) og live fra Knebworth '96 som digital singel på iTunes (2008).
Albumversjonen er produsert av Oasis og Mark Coyle med ytterligere produsering og mixing av Owen Morris.
COLUMBIA (white label demo):
COLUMBIA (live, Glasgow 2001):
COLUMBIA (live, Knebworth Park 1996)*:
*Jeg lyktes ikke å finne albumversjonen på YouTube, så da slenger jeg med den andre offisielle liveversjonen av låta i stedet. Dette var også første gangen jeg hørte Oasis live (direkte på P3), så sånn sett har jeg et spesielt forhold til akkurat denne liveversjonen siden Columbia var åpningslåta.

2 kommentarer:
Utrolig flott blogg du har! Veldig morsomt å se flere fra Norge som elsker Oasis. Fortsett det gode arbeidet!
Hilsen Oasis-fan fra Oslo.
Tusen takk, Anonym :) Kjempehyggelig å få så positiv tilbakemelding. Kjekt å vite at det er noen som leser bloggen min der ute! Live forever.
Legg inn en kommentar