The Oasis Daily: På sidesporet 3: Wembley, you've all been fuc*ing biblical!!

Da var undertegnede kommet seg til hektene etter en fantastisk konsert med Oasis på nye Wembley Stadium!

Bandet spilte der tre kvelder; torsdag 9., lørdag 11. og søndag 12. juli. Jeg var på sistnevnte konsert og bivånte det hele fra "the back seats". Jeg bestilte billetten min litt seint, så ingen overraskelse at jeg havnet bakerst. Det satt uansett ingen demper på stemninga hos meg og jeg storkosa meg, for å si det på godt norsk!

Jeg ankom stadion litt seint, men rakk å kjøpe en t-skjorte og få med meg de 3 siste låtene til Kasabian. Så var det å vente i ca 30 minutter... Kl 1955 gikk Oasis på scenen og showet var i gang!

Allerede under Rock 'n' Roll Star ante jeg at dette kom til å bli en fantastisk konsert. RNRS hørtes utrolig frisk ut og det var ingen tvil om at gutta var i form. Det ble ikke stort dårligere under Lyla og The Shock Of The Lightning, men når Cigarettes And Alcohol kom løftet taket seg (i hvert fall om det hadde vært tak på stadion)! 'Cigs' er en utrolig bra livelåt. Måtte de aldri slutte å spille den! Så kom Roll With It. Første nye innslag på setlista, sammenliknet med min forrige konsert (Oslo i januar). Den var nok den av de nye innslaga som skuffet mest. Det er en veldig bra låt som vekker minner fra Britpopdagene på 90-tallet, men Noel korer jo ikke på den lenger! Hvorfor ikke?? Den er riktig nok ikke spilt live siden 2001, men jeg tviler på han har glemt teksten... Dette er såpass viktig for låta, at jeg ble litt skuffet. Så kom to låter fra Dig Out Your Soul: To Be Where There's Life og Waiting For The Rapture. To låter som funker utrolig bra live! Ingen av låtene som blir spilt fra DOYS er typiske 'hoppelåter' (med unntak av TSOTL), men det er greit med noen pusterom også. Apropos pusterom; etter WFTR kom kveldens to første akustiske innslag. Det var The Masterplan og Songbird. Under førstnevnte var det nærmest litt høytidelig stemning, mens sistnevnte var en av låtene som skapte mest liv blant publikum. Ingen tvil om at dette er en av Oasis' mest populære låter fra nyere tid! Så kom Slide Away. Responsen var massiv allerede på første akkord! Så fikk vi to rockere; Morning Glory og My Big Mouth! MG funker veldig bra live, men jeg føler det er på tide å la den hvile på neste turné. MBM derimot har blitt spilt alt for sjeldent! Den var også kveldens andre nye innslag siden Oslo-konserten, og var den jeg så mest fram til å høre. Og den skuffet ikke! Fantastisk rockelåt som virkelig sparker fra seg. Breathtaking! Derfor var det greit med et lite akustisk pusterom igjen, og faktisk en aldri så liten overraskelse! "Since it's our last night here, I'm gonna play you a song we haven't played [in the UK] in fucking... I don't know... 10 years", sa Noel. Som vanlig bomma han litt på antall år og sånn, men hva gjør vel det når han sammen med Gem og Chris leverer en nydelig akustisk versjon av Whatever! Gleden var stor over å faktisk få en endring i setlista (sist Whatever ble spilt var i Japan i mars...) og jeg var spent på om de beholdt The Importance Of Being Idle og Half The World Away eller om det var et bytte på gang. Det var et bytte.. Ut gikk The Importance Of Being Idle, for etter Whatever kom Half The World Away. Dette var egentlig et veldig bra bytte for min del! Nå var jeg plutselig oppe i fire nye innslag siden min forrige konsert og jeg har aldri fått Whatever servert live før! HTWA viste seg å være en utrolig populær låt blant publikum (ikke noe bombe egentlig), og 80 000 klappet i takt der man skal klappe. Herlig! Så var Liam tilbake og vi fikk servert to akustiske låter med han også. I'm Outta Time og Wonderwall. Det var bare å sette seg tilbake og nyte! Jeg synes det hørtes ut som han gjorde en grei figur på IOT og det hørtes faktisk ut som om han fikk hjelp av Noel på siste refreng (kan også ha vært en sterk ønsketenkning). Så var vi tilbake på rockesporet med Supersonic og kveldens siste låt på den ordinære setlista samt siste nye innslag for min del; den legendariske Live Forever. Jeg har ikke sagt så mye om storskjermene enda, men på denne låta fikk vi selvsagt mange Beatles-asossierende bilder (bl.a. Abbey Road-skiltet, zebrastriper og Beatlesliknende figurer). Flott! Så var det dags for ekstranummerne. Først ut var Don't Look Back In Anger, og den var, som Liam kanskje ville sagt det, biblical! Det var bare å bøye seg i støvet. Det mest fantastiske var på siste refreng når Noel stoppet opp og lot publikum synge a capella! Goosebumps er bare forbokstaven her... Så kom en svevende god versjon av Falling Down etterfulgt av en majestetisk Champagne Supernova og en psykedelisk I Am The Walrus. Kvelden var komplett!

Det vi fikk servert på storskjermene var som vanlig utrolig godt laget og tilpasset hver låt, og i og med at jeg satt der jeg satt så fikk jeg stor glede av storskjermene.

Det var god kommunikasjon mellom brødrene G og publikum denne kvelden også. Jeg tror Liam sa før Cigs at "this is for the people in the back seats", i så fall takker og bukker jeg for den. Så dedikerte Liam Roll With It til de fra Manchester før han endret mening og dedikerte i stedet låta til en i publikum som visstnok var fra Darlington! Noel klaget over at det var så lyst ute og vitset som vanlig med at Chris er fra Liverpool ("peace and love") og at Jay likner på en viss bibelsk figur. Songbird dedikerte Liam først til en jeg ikke fikk navnet på, før han igjen ombestemte seg: "no, this is for Noel!". Slide Away ble dedikert til alle lesbene i publikum. Da Noel dro frem Whatever fra ermet, sa han "if anyone can remember the second verse to this, you're getting your money back". Dette var nok også en måte å vitse med refunderingssaken fra Manchester i juni, som nå ser ut til å ha blitt en 'intern' greie. Liam var visst interessert i å vite hvor folk kom fra denne kvelden og spurte om det var noen 'scousers' der før I'm Outta Time og om det var noen 'fucking cockney cunts' der før Wonderwall. Førstnevnte folkeslag fikk voldsom buing, mens det ble stor jubel da cockneyene ble nevnt. Engelskmenn er rare... DLBIA ble dedikert til en som hadde bursdag, mens før Walrus fikk vi altså høre at vi hadde vært "FUCKING BIBLICAL!". Takk i like måte, Liam! Detta var rett og slett ten outta ten.

ROCK 'N' ROLL STAR: