Denne nydelige perlen av en låt er ikke av de mest tilgjengelige Oasislåtene. Den er å finne på vinylutgaven av Definitely Maybe (1994) som spor 6, mellom Columbia og Supersonic, og på Don't Go Away singelen (1998) som kun er utgitt i Japan, samt som bonusspor på Definitely Maybe DVDen fra 2004. Det eksisterer også en nydelig liveversjon med Noel, Gem, Terry Kirkbride og et strykeensemble spilt inn 27. mars 2007 i Royal Albert Hall i London, men den versjonen er kun tilgjenglig via iTunes i UK og USA samt en eksklusiv CD som fulgte med engelske The Sunday Times tidligere i år. En annen liveversjon med kun Noel er å se og høre på den offisielle live-DVDen Live By The Sea (1995) Så, ja, den finnes på flere forskjellige Oasis-utgivelser (samt The Sunday Times CDen som strengt tatt er utgitt under Noel Gallagher med tittelen "The Dreams We Have As Children"), men det er ikke av de mest utbredte utgivelsene som ikke så mange andre enn hardcore-fansen har.
Det er nesten litt skam med tanke på kvaliteten på låta, men samtidig gjør det låta en smule eksklusiv og den blir for å regne som en liten skatt i den etterhvert så store Oasis-kista. Sad Song er uten tvil en av mine absolutte favoritter, og var ett av mange høydepunkt da jeg var så heldig å være tilstede på konserten i Royal Albert Hall i 2007.
Låta er innspilt trolig med bare Noel på vokal, 12-strenger og keyboards i et eller annet studio (usikker på hvor og når), men det kan være Bonehead som trakterer keyboardet som flyter i bakgrunnen på refrengene. Mot slutten får vi også servert linjen "Throwing it all away" med en noe unødvendig forvrengt vokal. Samtidig skaper det litt variasjon i avslutningen på låta når den samme linja repeteres flere ganger.
Ellers så er det en veldig fin tekst til denne låta. Det virker som et oppgjør med den travle hverdagen moderne mennesker har, og det at ingen ser ut til å bry seg. En litt forkortet utgave oversatt av undertegnede: "Vi som folk går bare rundt med hodene solid planta under jorda. Sola går opp og sola går ned, men når dagen er over så er alt det samme. Ingen sier det er galt, så det er heller ingen som spør. Kaster vi alt bort?". I siste vers tilbyr sangeren, altså Noel, seg å være den som strekker ut en hjelpende hånd, eller en trist sang i et ensomt sted. "Trenger du en skulder, så må du vite at det er ingenting jeg ikke ville ha gjort", er de trøstende ordene han kommer med før nytt refreng. Samfunnet er monotont, livet er kjedelig og ingen bryr seg. Er det rart man kunne trenge litt trøst eller ei hand og holde i innimellom?
På videoen hentet fra Definitely Maybe DVDen, ser vi diverse stillbilder av hovedsakelig Noel og Liam, men også av Bonehead, Guigsy og Tony. Alle bildene er trolig fra 1994, eventuelt tidlig 1995.
Sad Song er produsert av Owen Morris.
SAD SONG:
SAD SONG (live, Cliffs Pavillion, Southend, UK, 17. april 1995, aka Live By The Sea):
SAD SONG (live, Royal Albert Hall, London, UK, 27. mars 2007, amatøropptak)*:
*denne konserten er altså utgitt under "Noel Gallagher live at the Royal Albert Hall - The Dreams We Have As Children" i år, og jeg var der!!
04.07.2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar