Noel Gallagher - Royal Albert Hall - 25.-26.03.2010.

!!!UPDATE!!!
I nyeste utgaven av Q (287, june 2010) står det en 5-siders artikkel om Noels konserter i Royal Albert Hall. Den inneholder mye jeg allerede har nevnt her og den inneholder et par småirriterende faktafeil (perkusjonisten heter Kirkbride, ikke Kilbride og Gem spiller ikke gitar på Good To Be Free! Dessuten mener de Wired Strings bare var essensielle på Whatever... fuck off! De er definitivt med på å gjøre låtene enda bedre, spør du meg).

Men de bringer også ganske interessante nyheter om hva vi KUNNE ha fått de to kveldene. De som har lest bloggen min har kanskje sett jeg etterlyste Mani!? Vel, Q kan avsløre hva som skjedde: opprinnelig hadde Noel tenkt å fremføre en mer rocka konsert med et band bestående av han, Mani, Gem, Jay og Chris Sharrock! Men etter dager med øving ble prosjektet lagt på hylla fordi de (Noel) følte det ikke låt bra nok... Sitat Q: "not because of the personalities involved, but the music was falling between two stools, neither particularly folky and intimate, nor Oasis-heavy". Med bare få dager igjen til konsert ble Gem og Jay spurt om å gjenta bedriftene fra 2007 (sånn bortsett fra at Jay ikke var med i 2007, kjære Q).

Hrmph... Jeg ble litt snurt når jeg leste dette. For å gjenta meg selv i korte ordelag: Årets konserter var i seg selv MEGABRA! MEN, de ble litt for like konsertene fra 2007, så, ja, jeg ble skuffet. Jeg hadde nok ventet litt flere endringer i set lista (jeg tror jeg glemte hvem jeg hadde å gjøre med her) eller, i beste fall, et helt annet type show. Så når jeg da leser hvordan de konsertene KUNNE blitt..... !!! (skrevet 2/6-10).

Jøss, han lever!?

Nå har det gått alt for lang tid siden sist jeg skrev noe her. Igjen. Men dette blir ingen vanlig post som handler om en eller annen Oasis-låt. Jeg tenkte jeg skulle dele mine tanker med dere om hva som har skjedd i Oasis-verden siden sist. Først ut er:

NOEL SOLOKONSERTER, ROYAL ALBERT HALL, MARS 2010.


Den offisielle logoen til Teenage Cancer Trust 2010


1. februar ble det annonsert at Noel Gallagher skulle holde to konserter i Royal Albert Hall i forbindelse med veldedigheten Teenage Cancer Trust. For oss Oasis-fans er denne veldedigheten absolutt ikke noe ukjent; den ble arrangert første gang i 2001 av Roger Daltrey og The Who. Den gangen var det bare The Who som spilte, men til gjengjeld hadde de med seg flere gjesteartister: Eddie Vedder, Bryan Adams, Kelly Jones og Paul Weller for å nevne noen. Og Noel Gallagher. Han deltok på låta Won’t Get Fooled Again (sologitar og backing vocal), og dette skulle bli den første av i alt 7 opptredener Noel Gallagher har gjort for denne veldedigheten så langt, enten som soloartist eller med band. De andre opptredene inkluderer én med Oasis i 2002, én som medlem av en supergruppe bestående av ham selv, Daltrey, bror Liam, Kelly Jones og Paul Weller, og totalt 4 opptredener som soloartist (to i 2007 og to i 2010). Det er Roger Daltrey som står som arrangør for denne veldedigheten, som har vokst fra å være én konsert med The Who i 2001 til en hel uke hver mars måned spekket med konserter og stand-up.

Det kom som en liten overraskelse på meg at det var Noel som opptrådde først offentlig av han og Liam. Jeg var sikker på at Liam kom til å gjøre noe på en scene først og at Noel kom til å gå i hi de neste 3 åra. Jeg er fortsatt rimelig sikker på at Liam kommer til å gi ut nytt materiale først, men man skal tydeligvis ikke føle seg for sikker! Mer om dette senere.

I år som i 2007 ble det annonsert to konserter med Noel Gallagher og jeg var ikke sen med å skaffe meg billett til begge konsertene. Sist fikk jeg med meg bare én konsert; nå skulle jeg på begge!

I tiden fram mot konserten var det mange tanker og spekulasjoner som surret rundt i hodet mitt. Ble det akustisk eller elektrisk? Eller begge deler? Ville det bare bli Noel eller stilte han med band? I så fall, hvem ville han ha med seg? Kom vi til å få servert noen nye låter?

Sistnevnte spørsmål ble raskt avklart. Dette var selvsagt det første Noel ble spurt om av en journalist da konsertene ble annonsert, og Noel svarte klart og tydelig: ”No. Golden oldies only”. Jeg ble egentlig ikke overrasket. Jeg tror ikke Noel gir oss noe nytt live før en soloplate er annonsert og den nærmer seg utgivelse. Det virker også som om dette var hans eneste opptredener innværende år.

Men hvem skulle han spille med da? Jeg avskrev egentlig Gem, siden han er en del av Liams band nå. Derfor tenkte jeg ikke så mye på Andy Bell, Chris Sharrock eller Jay Darlington heller. Paul Weller var nok det heteste tipset. Han har nærmest vært obligatorisk gjest de gangene Noel/Oasis har stått på scenen i forbindelse med TCT. Andre? Tja, Terry Kirkbride på perkusjon virket mest sannsynlig, men jeg håpet selvsagt at Zak Starkey skulle dukke opp også, siden han skulle spille med The Who på samme scene uka etter. Ellers var jeg ganske blank, selv om Kelly Jones og for eksempel John Squire kanskje ikke var fullstendig usannsynlige gjester heller.

Etterhvert som konserten nærmet seg skulle vi få besvart spørsmålet delvis, samt noe som delvis har forblitt en gåte.

19. mars, altså en ukes tid før konsertene, ble det annonsert at Wired Strings skulle spille med Noel, noe de også gjorde i 2007 (Wired Strings annonserte det på sin egen hjemmeside allerede 2. februar, altså dagen etter at Noels konserter ble annonsert, men jeg ble personlig obs på dette da jeg leste annonseringen på www.oasisinet.com 19. mars). Dette så jeg på som veldig positivt siden deres nærvær på scenen var med på å gjøre konserten(e) i 2007 til noe helt spesielt. Samtidig var det nærmest en bekreftelse på at det ble akustisk sett og ikke elektrisk. Dog, muligheten for å få begge deler var fortsatt til stede!


Wired Strings. Offisielt pressebilde hentet fra wiredstings.com. Strykerarrangementene i 2007 og 2010 er laget av gruppens leder, Rosie Danvers.



I samme pressemelding kunne Oasisinet fortelle at Crouch End Festival Choir skulle bli med på scenen også. De har opptrådd med Oasis en gang tidligere; på BBC Electric Proms-konserten i London 26. oktober 2008. Da som nå ble de ledet av David Temple.


Crouch End Festival Choir på scenen med Oasis i 2008. Ryktene skal ha det til at koret skal joine Noel på hans kommende soloplate. Mer om det siden!


Wired Strings OG Crouch End...!? Jeg må innrømme at nå var jeg veldig spent på hva konsertene ville bringe!



Dette bildet ble brukt på Teenage Cancer Trust sine offisielle sider. Kunne jo være et hint om at Noel stilte med elektrisk gitar denne gang?



Dagene fram mot konserten gikk uten at det kom flere annonseringer, men sjølvaste Mani fra The Stone Roses sa i et radiointervju at han skulle spille med Noel på de kommende konsertene i Royal Albert Hall. Så det var han som skulle ta Gems plass! Trodde jeg...


Mani fra Stone Roses. Han sa i et radiointervju at han skulle spille med Noel, men hvor ble han av!?


Da jeg ankom Royal Albert Hall sammen med mine venner torsdag 25. mars var vi rimelig spente på hva vi hadde i vente. Min kjære Linda kunne melde fra Norge at det på TCT sin Twitterside lå bilde av bakhodet til den hemmelige gjesten, uten at hun klarte å gjenkjenne vedkommende. Vi satt pengene våre på Mani.


Men når jeg kom hjem og så bildet, så kunne jeg jo lett se det var Gem. Var han den store overraskelsen? Jaja, jeg ble jo forsåvidt overrasket over at han dukket opp :)


Uansett; det store spørsmålet nå var selvsagt SETLISTA! Hva kom han til å spille denne gang? Ville han klare å overraske oss like mye som sist (Sad Song, Don’t Go Away, There Is A Light That Never Goes Out osv)? Sist var Wired Strings en vel så stor overraskelse som de nevnte låtene, men nå visste vi at de skulle være der. Så nå var det opp til låtvalget alene og overraske oss. Desverre må jeg si jeg ble en smule skuffet...

Altså, konserten var helt fantastisk og totalt sett var kanskje setlista bedre enn sist (4 coverlåter byttet ut med 4 Oasislåter), men jeg må innrømme det ble at antiklimaks da de startet med samme låta som 3 år tidligere! Låt nummer 2 var også identisk. Og låt nummer 3, 4 og 5 var også de samme... Makan! 3 år var gått også får vi samme setlista som sist?? Jeg var en smule forundret og altså skuffet. Såpass ærlig må jeg være.

Men la oss gå tilbake til den første låta, som forøvrig var (It’s Good) To Be Free –tolk det som du vil-, og det øyeblikket Noel med band gikk på scenen. Der var Noel, Terry (egentlig som forventet), Gem(! Han har tydeligvis ikke tatt Liams ”side” fullstendig selv om han er i Liams band) og.... Jay ”The Shroud” Darlington! Wow. Det hadde jeg ikke trodd. Hyggelig at Jesus/George/Lord Of The Rings (stryk det som ikke passer) er med! Da er faktisk 50% av Oasis (anno 2008/9 live) på scenen!


Noel med Wired Strings i bakgrunnen. 26. mars.


De 5 første sangene var altså identiske med konserten i 2007 (eneste nye elementene var altså The Shroud og at CEFC bidro på Cast No Shadow som var låt nummer fire). Men så kom Wired Strings på og det var dags for kveldens første endring i setlista. Don’t Go Away. Jaja. Den ble også spilt sist, men nå var den flyttet lenger opp. Og sånn fortsatte det en stund til. Samme låtene som sist, men en litt annen rekkefølge. Ja, også Jesus og koret da. Men så.... endelig. Som låt nummer 11 fikk vi servert en låt som ikke ble spilt i 2007. Faktisk fikk vi en låt som Oasis ikke har spilt live siden 1995, og knapt nok da. Nemlig Rockin’ Chair! Denne nydelige låta, hentet fra singelen til Roll With It, ble fremført live av Oasis omtrent 3 ganger i 1995 og nå fikk vi den live og akustisk med Noel. Og for en versjon! Noel, i motsetning til sin bror, har fortsatt stemme til å synge denne låta samtidig som Gem bidro med en tøff elektrisk gitarsolo. Nå fikk jeg ”endelig” valuta for pengene! Etter denne kom Slide Away, også nydelig -men ingen ”ny” låt-, før kveldens andre store overraskelse: Digsy’s Dinner!! Denne ble også sist spilt av Oasis i 1995 og jeg hadde for lengst gitt opp å høre denne live. Noel sang den på en litt annerledes måte enn Liam også (hørtes nesten ut som han sang annenstemmen). Gøy!


Setlista med markeringer for kor og strykere.



Nå hadde vi fått to låter som jeg ikke hadde hørt live før (på de konsertene jeg selv har vært på) og jeg var i grunn fornøyd. Det nærmet seg tross alt slutten på konserten og jeg forventet ikke flere overraskelser nå. Men jaggu hadde han ikke et ess til å dra fram... Whatever! Riktignok fikk jeg denne på Wembley i fjor, men denne versjonen var langt bedre. Den gikk i et raskere tempo enn på Wembley og ikke minst: strykere! Koret var der de også, men de var forlengst druknet bort i allsangen fra publikum. Jeg hørte de så vidt på Cast No Shadow, men derfra og ut var de bare statister. Låta ble avsluttet med at Wired Strings og CEFC fortsatte å spille og synge mens resten av bandet gikk av scenen. Noel klappet til publikum og virket fornøyd med sin egen og ikke minst publikums innsats. Etter at bandet hadde gått av fortsatte publikum å synge på noe som hørtes ut som en blanding av Whatever og Octopus’s Garden. Stemningen var elektrisk!



Noel og Gem med Wired Strings i bakgrunnen.



Etter et par minutter kom bandet på igjen og nå fikk vi endelig den låta som jeg følte manglet sist: The Masterplan. Den har riktignok vært fast inventar siden den ble innført på setlista til Oasis i oktober 2005 i Milano, men merkelig nok spilte ikke Noel den i RAH i 2007. Noe jeg og flere bemerket som noe underlig da alt i utgangspunktet lå til rette for det. Men nå var den altså her, og det var bare å bøye seg i støvet.

Avslutningsvis fikk vi Married With Children og Don’t Look Back In Anger. Men ingen Mani. Gem var altså den hemmelige gjesten! Greit nok det, men hvorfor sa Mani på radioen at han skulle spille med Noel? Ble han plutselig syk og kunne ikke stille? Løy han på direktesendt radio? En dårlig spøk? Gåten er fortsatt ubesvart.

På konserten dagen etter fikk vi samme setlista (noe annet hadde vært århundrets overrakselse), så da var det ikke annet enn å lene seg tilbake og nyte. Kan virke som om flere tenkte det samme siden publikum var mer tilbakeholdent enn første kvelden. Heller ikke på denne konserten dukket Mani opp. Rart. Men Roger Daltrey dukket opp, faktisk! Riktignok, eller desverre(?), ikke på scenen sammen med Noel, men han holdt en appell i forkant av konserten. Roger Daltrey, we salute you!


Roger Daltrey gjør en fantastisk jobb med denne veldedigheten og har uttalt han håper Noel og/eller Kelly Jones kan overta den dagen han selv ikke er i stand til å gjøre det selv lenger. Mannen fortjener å bli adlet for den jobben han gjør!


Nå er det kanskje noen av dere (hvis noen i det hele tatt har orka å lese så langt) som sitter med en følelse av at jeg ble skuffet over disse konsertene og tenker at jeg kunne heller ”gitt billettene til meg, din jævla grinebiter”. Vel. Jeg må innrømme, og gjentar gjerne meg selv, ved å si at det ble faktisk et aldri så lite antiklimaks da de startet med de nøyaktig samme 5 låtene som tre år tidligere. De neste 5 fikk vi også i 2007, bare i en annen rekkefølge. Jeg mener; at Oasis er late og kjører samme setlista i løpet av en turné er én ting. Men her har det gått tre år siden sist. Da må det være mulig å komme opp med noe nytt og annerledes? HELDIGVIS dro han fram 4 låter som gjorde at også disse konsertene ble noe spesielt likvel; Rockin’ Chair, Digsy’s Dinner, Whatever og The Masterplan. Isolert sett står konsertene til 6 i terningkast (og vel så det), men jeg føler likevel de ikke helt klarte å overgå den konserten jeg var på i 2007. Overraskelsesmomentene ble ikke like store i år, til tross for de 4 nevnte låtene (hvor strengt tatt bare 2 av dem var noen virkelige overraskelser).

Siden den gang har Noel dukket opp i en reklame for Adidas og han har uttalt i et intervju at han ”kanskje skal skrive en låt neste uke”. Jeg forventer ikke å høre noe nytt materiale fra Noel Gallagher på denne siden av nyttår. Jeg tror heller ikke det blir flere konserter på ham i år. Det ble forresten lagt litt vekt på at disse konsertene var Noels første solokonserter etter Oasis, noe som i og for seg er helt korrekt med tanke på at han ikke lenger er medlem av noe band. Men så lenge setlista besto utelukkende av Oasis-låter, så følte jeg ikke at jeg var på en Noel Gallagher SOLOkonsert. Akkurat dét gleder jeg meg veldig til!


NOEN VIDEOER FRA TEENAGE CANCER TRUST:

Noel og Liam (nei, ikke HAN Liam, men Liam fra The Courteeners) deler sine tanker om veldedigheten:



Wonderwall, sendt på ITV 2, hentet fra dag 2 (26. mars). Koret kommer mer til sin rett på disse opptakene. Der og da var det umulig for meg å høre dem da de ble totalt utsunget av publikum!:



Intervju gjort backstage + Whatever fra dag 2, sendt på ITV 2:



Rockin' Chair, amatøropptak fra første kvelden (25. mars). Ikke det beste bildet, men behagelig lyd. Som det sto på Oasis sin twitterside, "Gem killed the solo!":



Digsy's Dinner. I say no more.



Listen Up ble sendt på radioen (Absolute Radio), derfor ingen levende bilder på denne youtube-videoen... Mange har Unplugged-versjonen fra 1996 som sin favorittversjon av denne låta, men for meg så overgår 2007/2010-versjonen den! Utrolig flott arrangement:



Supersonic ble desverre ikke spilt på konserten (se drømmesetlista mi nedenfor!), men han spilte den på soundchecken:


DRØMMESETLISTA (Den er en del lenger enn den som opprinnelig var, men jeg mener Noel kunne tatt seg tid til å spille flere låter enn det han gjorde. Tegnforklaring: s = strykere, k = kor):

(Noel alene på akustisk gitar)
D’yer Wanna Be A Spaceman?
Some Might Say
The Hindu Times
Morning Glory

(Gem, Terry og Jay entrer scenen)
Talk Tonight
Half The World Away
The Importance Of Being Idle
Waiting For The Rapture (s)
The Turning (k)
Underneath The Sky
She’s Electric
Don’t Go Away (s + k)
Listen Up (s + k)
Sad Song (s)
Sunday Morning Call (s + k)
Rockin’ Chair
Digsy’s Dinner
Gas Panic! (s)
Stop Crying Your Heart Out (s + k)
Where Did It All Go Wrong?
The Girl In The Dirty Shirt
Let There Be Love (s)
Wonderwall (s + k)
Whatever (s+ k)

(ekstranummer)
Setting Sun/Fade In-Out (1998-versjonen)
Falling Down
Supersonic
Slide Away (s + k)
The Masterplan (s + k)
Don’t Look Back In Anger (s + k)