Whatever

Jeg har altså ikke skrevet noe siden bruddet. Må nok innrømme jeg mistet en del av inspirasjonen i tillegg til at det har vært mye annet å gjøre. Å skrive blogginnlegg er mer tidkrevende enn jeg hadde trodd på forhånd! Men regner med å skrive litt nå og da framover, så det er bare for deg å fortsette å sjekke bloggen min!

Nå har turen kommet til singelen Whatever som i ekte Beatles-ånd kun er utgitt på singel. Greit nok, så er den på den japanske utgaven av Definitely Maybe, men det tells ikke. Japsene er bortskjemte... Uansett;

Whatever ble utgitt på singel 19. desember 1994 og ble dermed nesten bokstavelig talt en julegave til fansen. Denne singelen kom altså på tampen av et år hvor Oasis allerede hadde utgitt 4 singler og ett album siden april. Desverre skulle de ikke klare å opprettholde den arbeidsmoralen noe særlig lengre.
Om salget ble hjulpet av slippdatoen eller ikke blir bare spekulasjoner, men den ble uansett første Oasis-singel innenfor top 5, ja til og med topp 3. Den kom nemlig på en finfin 3. plass på de britiske singellistene og bidro dermed til at salgskurven til Oasis fortsatte å peke oppover. Supersonic kom på en beskjeden 31. plass, Shakermaker luktet på topp 10 med sin 11. plass, Live Forever havnet på 10., Cigarettes And Alcohol kom på 7. plass, mens med Whatever pekte pila nok en gang oppover.

Jeg vil også påstå at med denne låta fikk Oasis et mindre internasjonalt gjennombrudd. I hvert fall her til lands. Det er flere jeg vet om som sier at dette er den første Oasislåta de husker, meg selv inkludert. Videoen gikk ofte på MTV og på radioen og den havnet også på noen samleplater med diverse artister. Det virkelig store gjennombruddet ventet fortsatt på gruppen, men Whatever var forsmaken.

Ikke så rart egentlig... den er veldig kommersielt anlagt og en forholdsvis radiovennlig låt. Lydbildet er mykere enn på Definitely Maybe, mye takket være innlemmelsen av den akustiske gitaren og strykerne.
Whatever er, når du tenker over det, den første Oasis-låta som tydelig "blander" akustisk og elektrisk gitar. På Definitely Maybe og tilhørende b-sider er det enten eller, her får vi begge deler. Det er også første Oasis-låt med strykere. Det var som om Oasis plutselig hadde blitt voksne og mer modne over natta og den ga en pekepinn på hvilken retning bandet var i ferd med å ta når det gjaldt produksjon og arrangement. Men noen utypisk Oasislåt var den selvsagt ikke, komplett med høy syng-med-faktor og håndklapp.

Deler av melodilinjen i refrenget er nok en gang hentet fra noen andre, denne gang Neil Innes' "How Sweet To Be An Idiot" fra 1973. Neil Innes har tidligere spilt i Bonzo Dog Doo-Dah Band og The Rutles for den som måtte lure... Han syntes dette ble litt for likt hans egen låt og mottar i dag royalties og krediteres som medlåtskriver. Hørt det før? Whatever skulle også ha med linjen "All the young blues, carry the news" mot slutten av låta som en hyllest til Manchester City. Melodien her ble midlertidig litt for lik David Bowies Mott The Hoople-låt "All The Young Dudes" og ble droppet i frykt for nok et søksmål, men bandet inkluderte teksten når de fremførte låta live. Da hendte det også at de byttet ut "All the young blues, carry the news" med "I'd like to be under the sea in an octopus's garden in the shade" fra Beatles-låta "Octopus's Garden".

Når det gjelder låtas tekst, så synges det om at han er frigjort/ledig ("free") til å gjøre hva han vil, han kan til og med være trist ("sing the blues") hvis han føler for det. I verset (eller er det refrenget? Nok en Oasis-låt jeg føler starter med refrenget og så går til verset) henvender han seg til en "you" som alltid ser bare det andre vil hun(?) skal se og kommer med en liten oppfordring om å ta seg sammen ("get a grip on yourself/it don't cost much). I andre refreng endres "I'm" til "you're". Jeg antar at låta handler om det å være selvstendig og at man skal gjøre som man selv vil.

Liam har ikke sunget låta live siden Knebworth i august 1996 (han erklærte den for å være "a pile of shit" på Maine Road i april samme år). Etter det er det kun Noel som har fremført den live, men ikke veldig ofte. Med noen få unntak har den bare blitt framført live i UK og Japan: MTV Unplugged 1996, 4 ganger på Noise And Confusion-turnéen 2001, noen håndfulle opptredener i Japan (2002, 2006, 2009) og sist på Wembley Stadium 12. juli i år (se referat fra konserten lengre ned på bloggen).

Det er kanskje fler enn meg som har savnet Whatever på flere utgivelser, for eksempel på liveutgivelsen ...There And Then (1996, Whatever ble jo fremført både i Earls Cort '95 og på Maine Road '96) og på samleplata Stop The Clocks (2006). Kanskje det har noe med Neil Innes å gjøre? Eller ønsker bandet å gjøre Whatever til en mest mulig eksklusiv utgivelse? Hvis noen vet svaret på dette, så legg gjerne inn en kommentar.

Musikkvideoen er en av mine favorittvideoer med Oasis. Den er ganske uformell og morsom og viser bandet i studio sammen med strykerorkesteret, som forøvrig er London Session Orchestra. Hele bandet ser ut til å ha det gøy, spesielt Noel ser ut til å være i ekstra godt humør den dagen. Nesten som en liten unge som har fått litt for mye sukker og med en liten trang til å vise seg fram for kamera. Søtt.

Coveret til denne singelen har i alle år vært en av mine favorittcover. Og av en eller annen grunn har jeg alltid forestilt meg at det bildet stammer fra en eller annen øde plass midt i USA. Men det er det faktisk ikke: bildet er tatt et sted i Derbyshire i nord-England! Så feil kan man ta... Coverbildet er som vanlig tatt av Michael Spencer Jones og designet av Brian Cannon.

Låta er produsert av Owen Morris og Noel Gallagher. Strykerarrangementene er kreditert Nick Ingman og Noel Gallagher. Nick Ingman er forresten en easy listening-dirigent og har også vært dirigent og orkestrator for en rekke kjente filmer som Ronin (1998), Unbreakable (2000), Rat Race (2001), The Hours (2002), Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003, kor), The Passion of the Christ (2004), Goal! (2005) og Defiance (2008).



WHATEVER:





WHATEVER (live, med Liam):





WHATEVER (live, med Noel, Bob Dylan-style):





WHATEVER (demo):