
11. april 1994. Tre dager etter at Kurt Cobain ble funnet død, så kom denne fantastiske singlen og ga svar på hvem som skulle føre rocken videre etter Nirvana. Låta ga bandet riktignok en forsiktig start på listene (den kom ikke høyere enn 31. plass på de britiske singellistene), men den vakte likevel oppsikt og var bare en forsmak på hva som skulle komme.
Attitude har alltid vært en viktig del av Oasis sin image; denne låta er kroneksempelet på dette og har attitude skrevet over hele seg. Ikke nødvendigvis tekstmessig (til tross for den geniale åpningslinja "I need to be myself/I can't be no one else"), men hele innpakninga oser typisk Oasis-karisma!
Selve låta er i følge Noel Gallagher selv skrevet på en halvtime i studio. Gruppen ankom The Pink Museum studioet i Liverpool desember 1993 og skulle egentlig spille inn Bring It On Down som var påtenkt å være første singel. Men fordi trommisen ikke kunne få den til ordentlig, så ble det bestemt at Supersonic skulle bli første singel. Den ble umiddelbart spilt inn og ikke remixet i ettertid. Det er ofte i disse situasjonene Noel har skrevet de beste låtene og Supersonic høres like fresh ut den dag i dag.
Låta er produsert av Oasis og Mark Coyle, og Anthony 'Tony' Griffiths fra Liverpoolgruppa The Real People synger backing vocal. Den britiske utgaven av musikkvideoen er tydelig inspirert av en annen Liverpoolgruppe... Videoen er forøvrig regissert av Mark Szaszy, som senere også skulle regissere videoene til Shakermaker, Cigarettes And Alcohol og Whatever.
SUPERSONIC (UK):
SUPERSONIC (US):
SUPERSONIC (live)*:
*denne liveversjonen ble utgitt på Live Forever CD singelen 8. august 1994 og står fortsatt i mine ører som en av de beste liveversjoner av denne låta den dag i dag... En annen offisiell liveversjon er å finne på liveplata Familiar To Millions (2000)

1 kommentar:
Mad fer it!
Legg inn en kommentar